Norsk sjømatnæring knuste alle tidligere eksportrekorder i 2022. Gjenåpning av samfunnet etter pandemien, høy matvareinflasjon og en fortsatt svak krone er de viktigste forklaringene på den høye verdiveksten i fjor.

Tall fra Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert norsk sjømat for 151,4 milliarder norske kroner i fjor, en økning på 25 prosent eller 31 milliarder kroner fra 2021. Verdiveksten er nesten like stor som den totale eksportverdien av norsk sjømat i 2005. Det illustrerer den formidable veksten i norsk sjømatnæring siden årtusenskiftet.

Verdiveksten på hele 25 prosent må sees i sammenheng med økt etterspørsel i hotell, restaurant og cateringsegmentet som følge av gjenåpningen av samfunnet etter pandemien. I tillegg har økt inflasjon og høyere matvarepriser etter krigen i Ukraina bidratt til å løfte prisene også på norsk sjømat. Matvareinflasjonen i OECD-landene i oktober var på hele 16 prosent år over år, det høyeste nivået siden mai 1974.

Kronekursen har naturligvis stor betydning for en eksportorientert norsk sjømatnæring. Krona styrket seg marginalt mot euro i fjor, slik at veksten i eksportverdi målt i euro var større enn i kroner. Amerikanske dollar styrket seg imidlertid 12 prosent mot norske kroner i fjor. Fordi kostandene, særlig relatert til energi og fôr økte kraftig, blir imidlertid sangreferanse i 2022 «The Tweeds» og deres «I Need That Record» fra 1980.

Laksen er motoren i sjømatnæringen og stod for 70 prosent av den totale eksportverdien. Eksportverdien av laks økte med 30 prosent og passerte for første gang 100 milliarder norske kroner. Torsken var vår nest viktigste art målt i verdi med en samlet eksportverdi på over 12 milliarder kroner. Kun silda falt i verdi, fordi andelen sild til konsum falt på bekostning av fiskemel- og olje og dermed ikke kom med i eksportstatistikken.

Makro

Høyere matvare- og energipriser har sammen med økte renter påvirket kjøpekraften til forbrukere over hele verden. For å dempe inflasjonen har sentralbankene økt rentene. Det har hatt en negativ effekt på aksjemarkedet, fordi nåverdien av den framtidige kontantstrømmen reduseres i takt med renteøkningene.

Inflasjonstoppen kommer imidlertid stadig nærmere, selv om lønnsveksten øker kostandene for mange bedrifter. Konkurransen om arbeidskraften må bli mindre for at lønnsveksten skal reduseres og inflasjonen komme ned. Særlig i USA er det fortsatt mange ledige jobber, konkurransen om arbeidskraften er stor og mange bedrifter tjener gode penger. I tillegg har mange amerikanere fastrenter og fortsatt mye penger på bok.

Laks

Målt i mengde rund vekt ble det eksportert 1,44 millioner tonn laks fra Norge i fjor, en nedgang på to prosent fra 2021. EU var og er det viktigste markedet for norsk laks, men USA hadde den største veksten av våre viktigste marked. Snittprisen på fersk laks i fjor var 79 kroner per kilo, den høyeste gjennomsnittsprisen som noen gang er registrert. Høyest pris oppnår laksen som selges til Kina og Sør-Korea.

Selv om eksportmengden av laks falt, økte eksporten av både fersk og fryst filet med seks prosent. De største markedene for fersk filet var USA og Japan. USA var også det største markedet for fryst laksefilet foran Sverige. Økt foredling før eksport øker ringvirkningene i Norge. Eksporten av røkt laks økte med 19 prosent i fjor og illustrer effekten av gjenåpningen av hotell, restaurant og cateringsegmentet.

Hvitfisk

Aldri før har eksportverdien av norsk hvitfisk vært høyere enn i fjor. Torsken er kongen av hvitfisk. Totalt ble det eksporter torsk for 12,2 milliarder norske kroner. Fryst torsk og klippfisk av torsk står til sammen for rundt halvparten av torskeeksporten målt i verdi. Den fryste torsken gikk enten til Asia for videreforedling og senere re-eksport til Europa og USA, eller direkte til Europa for konsum. Portugal kjøpte hele 78 prosent av all klippfisk av torsk som ble produsert og eksportert i fjor. Portugal er dermed et nøkkelmarked for den norske torsken.

Pelagisk

Makrellen var den viktigste pelagiske arten målt i verdi i fjor med en eksportverdien på 6,3 milliarder kroner. Asia dominerer eksportstatistikken for makrell, med Kina, Japan, Sør-Korea, Vietnam og Taiwan som fem av de seks største eksportmarkedene. Japan er imidlertid det viktigste konsummarkedet. På grunn av høyere priser og utfordringer med tilgang på utenlandsk valuta, falt eksporten av makrell til både Egypt og Nigeria. Fordi mange utenlandske fartøy leverer fersk makrell direkte i Norge, er eksportvolumet noe høyere enn hva den norske kvoten skulle tilsi.

Høye priser på både fiskemel og fiskeolje i amerikanske dollar, gjorde at mer sild enn normalt gikk til produksjon av fiskemel og -olje. Det hadde en negativ effekt på eksportvolumet av sild som falt med 17 prosent målt i produktvekt. En slik markedsfleksibilitet har vært og er svært viktig i en periode med ulike utfordringer i store sildemarkeder som Russland, Ukraina, Belarus, Nigeria og Egypt. Fryst filet er den viktigste kategorien av sild, med Polen, Litauen og Tyskland som de største markedene.

Fjoråret ble et formidabelt år for norsk sjømat målt i eksportverdi. Selv om økte levekostnader har påvirket og vil påvirke kjøpekraften til mange forbrukere, vil 2023 bli nok et godt år for norsk sjømatnæring målt i eksportverdi. Innføring av grunnrenteskatt for laks vil imidlertid påvirke det økonomiske resultatet etter skatt i næringen betydelig.