Bompengestasjonene er på vei opp i Tromsø og snart starter innkrevingen av bompenger. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til byvekstavtalen for Tromsø. Har regjeringen senket det økonomiske ambisjonsnivået for utbygging av infrastruktur i Nord-Norges største by?

Høyre har støttet beslutningen om å innføre bypakke med bompengefinansiering i Tromsø. Den beslutningen står vi fortsatt ved. Tromsø Høyre ønsker å sette fart på utbygging av nye og fremtidsrettede samferdselsløsninger i byen vår. En del av prisen å betale er bompenger, som vi aksepterer. Høyre har hele tiden vært tydelige på at forutsetningen for innføring av bypakke med bompengefinansiering var at den skulle erstattes av en byvekstavtale med et betydelig økonomisk bidrag fra staten. Fordi en byvekstavtale vil gi oss muligheten til å realisere større prosjekter som blant annet ny Kvaløyforbindelse og flyplasstunnel, i tillegg til bedre busstilbud og trygge skoleveier.

Nå har regjeringen endret disse forutsetningene etter at bypakken ble vedtatt, og dette skaper stor usikkerhet for oss alle. Det har tidligere vært signalisert 1,6 – 1,8 milliarder kroner i en byvekstavtale til Tromsø. I valgkampen i 2021 tok Sandra Borch (SP) kraftig i og lovte 9–10 milliarder til Tromsø. Av Arbeiderpartiets ordfører Gunnar Wilhelmsen er vi gang på gang blitt forsikret om at han har stålkontroll på sine kollegaer i regjeringsapparatet, og at Tromsø skulle komme godt ut i en byvekstavtale. Fasiten så langt ser ut til å være et langt lavere ambisjonsnivå fra staten. I regjeringens forslag til statsbudsjett ligger det kun midler til en byvekstavtale for Tromsø som ville kommet nesten uansett. Da er det betimelig å stille spørsmål om forutsetninger er brutt ved en ordning som er basert på et spleiselag der staten, fylket og kommunen tar sin andel og bilistene bidrar med sitt.

Det er ikke omkamp å stille spørsmål når forutsetningene endrer seg ved store investeringer. Det er å avklare premissene mellom partene. Forhandlinger betyr at alle parter må gi og ta. I dette tilfellet ser det ikke ut til at staten er villig til å bidra på det nivået som først var forespeilet. Det er både rimelig og ansvarlig å be om avklaringer om hva som er konsekvensene for dem som skal ta den største kostnaden med å bygge ut infrastruktur gjennom bompenger, nemlig folk og bedrifter. Skal innføring av bompenger ha legitimitet hos folk og næringsliv i Tromsø, må de partiene som ivrer mest etter å innføre det tåle og akseptere at det stilles spørsmål ved den usikkerheten som har oppstått, og rammene for hvordan bompenger i Tromsø skal innføres.

Det er vårt ansvar som politikere å være opptatt av hvilke kostnader som sendes over til innbyggerne. Bompengeinnkrevingen skjer i en tid med stigende rente, dyrere mat, strøm og drivstoff. I en by med boligpriser og kommunale avgifter i Norgestoppen. I tillegg har vi en regjering som øker skattene med 53 milliarder kroner, der særlig bedriftene får større utgifter. Vi går krevende tider i møte og vi i Tromsø Høyre er bekymret for at det veltes ekstra kostnader over på innbyggerne uten at det er gitt nødvendige avklaringer. Det er dette vi ønsker: Tydelige avklaringer slik at Tromsø får en best mulig byvekstavtale. Det er jo innbyggerne i Tromsø vi jobber for.

Folk og næringsliv i Tromsø vet ikke hva regjeringen skal bidra med inn i det spleiselaget som en byvekstavtale faktisk er. Da er det helt på sin plass å stille spørsmål og presse regjeringen for å få nødvendige avklaringer. Vi må være sikre på hva vi får igjen for den byrden vi legger på Tromsø sine innbyggere med innføring av bompenger.