Lærere er ikke blitt nedprioritert i årets lønnsoppgjør i kommunesektoren. Alle unge, nyutdannede er vinnere – inkludert mange tusen lærere.

Streik er et legitimt virkemiddel, men da må også lærerorganisasjonene ta ansvaret for at det gjør skolestarten vanskelig for mange tusen elever, etter to år med pandemi.

Lærerorganisasjonene ber KS om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Men alle andre i kommunesektoren ble ferdige med forhandlingene i juni.

I kommunesektoren har vi én tariffavtale for alle. KS forhandler med LO, Unio, YS og Akademikerne samtidig. Rundt forhandlingsbordet ble vi enige om en helhetlig løsning som alle kommuner og fagforbund støtter, unntatt de tre lærerorganisasjonene

Når alle andre er enige om et resultat, er handlingsrommet svært lite for å endre den avtalen. Den gir et lønnsløft til hele laget i kommunene, og bidrar i tillegg til å rekruttere og beholde viktig kompetanse.

Alle unge, nyutdannede får et kraftig lønnsløft, på opptil 36.000 kroner, for å styrke rekrutteringen. Unge, nyutdannede lærere er derfor blant vinnerne. Utdanningsforbundet ville prioritere de lærerne som har lengst utdanning og ansiennitet, og høyest lønn.

Utdanningsforbundet hevder at lærere har vært lønnstapere de siste seks årene. Tall fra kommunesektorens eget beregningsutvalg (TBSK), som alle partene er med i, viser at lærergruppene samlet har hatt omtrent den samme lønnsutviklingen som andre.

Hvis vi sammenligner med alle andre enn lærere så er lønnsutviklingen litt lavere, og det skyldes at helsepersonell med høyere utdanning har kommet noe bedre ut i lokale forhandlinger, fordi det er i helse og omsorg kommunene har størst rekrutteringsutfordringer.

Utdanningsforbundet bruker tall fra det nasjonale beregningsutvalget (TBU). Disse omfatter mange flere enn de som er med i de sentrale lønnsforhandlingene som KS har ansvaret for. Lærere uten godkjent utdanning er også med i TBU-tallene, og trekker ned snittet for lærerne samlet. Men en lektor har ikke fått lavere lønnstillegg av den grunn.

KS ønsker flere med lærerutdanning inn i skolen, og samarbeider gjerne enda tettere med lærerorganisasjonene og staten om det. Samtidig er det viktig å få fram for elever og foreldre at de rundt 15 prosent av lærerne som ikke har vanlig, norsk lærerutdanning, ikke er «ukvalifiserte», slik Utdanningsforbundet sier.

96 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller opplæringslovens krav til faglig og pedagogisk kompetanse, ifølge Utdanningsdirektoratet. De som ikke har lærerutdanning, har annen pedagogisk kompetanse. En del kommuner har utfordringer med å rekruttere kvalifiserte lærere, men det er ikke stor lærermangel i Norge.