Tallene etter at omikron-varianten har blitt den dominerende er allerede alarmerende. Onsdag hadde vi rekord i antall koronasmittede på et døgn, med 7.921 i Norge. Snittet de siste sju dagene er på 4.200, tusen flere per dag enn det var for bare en uke siden.

Uavhengig av disse dystre tallene var det ventet en smitteøkning nå i januar. Færre har testet seg de to siste ukene i desember, og man nå er tilbake i hverdagen med mer testing, ikke minst på skolene. I tillegg vil julefeiring, med mer nærkontakt og reising, normalt gi høyere smittetall. Utsiktene er ikke nevneverdig positive.

Nedstengingen av restauranter og skjenkesteder har skapt forståelig frustrasjon hos aktørene, da det er en bransje som har vært hardt rammet gjennom hele pandemien. Nå er det også tiltakende rasling med sablene fra deler av opposisjonen, der særlig SV, MDG og Frp har tatt til orde for å la kommunene selv vurdere eget smittenivå og lokalt trykk på helsevesenet. De vil dette skal skje før 14. januar, som er datoen regjeringen har satt for eventuelle endringer av gjeldende tiltak. Også NHO og LO står bak samme krav. Internt i regjeringspartiene kommer tilsvarende signaler, deriblant fra Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen.

Frustrasjonen er forståelig. Faren for arbeidsplasser, kompetanseflukt og et næringsliv som blør er en realitet som rammer hardt. Det er likevel verdt å minne om at tiltakenes faktiske intensjon er å hindre økt smitte, økt press på helsevesenet og en situasjon vi etter hvert ikke vil ha kontroll på.

Tiltakene er satt inn etter råd fra helsemyndighetene, ikke etter hvilken politisk ideologi som rår. Høyre-leder Erna Solberg slo ettertrykkelig fast i NRK-programmet «Politisk kvarter» at hun ville støtte regjeringens strategi akkurat her. Det sier en god del. Solberg måtte selv være med å iverksette de samme tiltakene to ganger som statsminister.

Onsdag gikk dessuten leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, ut og advarte mot en gjenåpning av utelivet før 14. januar, nettopp fordi usikkerheten fortsatt er for stor til at det er verdt å ta risikoen. Hun påpeker at vi ei uke fram i tid kan ta opp til revurdering om man skal tillate skjenking av alkohol innen kortere tidsrammer, og til matservering hos restauranter.

Dette standpunktet støtter vi. Ikke minst gjennomføres det nå en storstilt vaksinering med en tredje boosterdose, som gjør at vi forhåpentligvis vil være tiltakende bedre rustet.

Det er de helsemessige vurderingene som må ligge til grunn for de politiske avgjørelsene i det vi nå står midt oppi. Samtidig er det viktig å stille myndighetene ansvarlig for at kompensasjonsordningene for dem som direkte tvinges til å legge ned eller redusere sin drift, er deretter. De som taper penger på tiltakene, må kompenseres skikkelig. Her har man dessverre fortsatt mye å gå på.