Hver dag opp mot valget publiserer iTromsø en valgkronikk der vi har invitert partiers førstekandidater til å skrive en kronikk for avisens lesere.

Navn: Gunnar Wilhelmsen

Alder: 62

Sivilstatus: Gift, tre barn og ett bonusbarn

Yrke/utdanning: Næringslivsleder, kaospilot

Bosted: Sentrum

Transportmiddel til jobb: Går

-----

Barn helt ned i 13-årsalderen blir tilbudt og kjøper narkotika. Sosialmedisinsk senter (SMS) har ikke kapasitet til å ta imot den økende andelen 13-14-åringer. De har satt grensa på 15 år, og sliter seg ut på å ivareta noen av vårt samfunns mest utsatte – unge på vei ut på kjøret.

Ungdomsklubbene rundt om i bydelene lagt ned. Igjen står Kroken ungdomsklubb, og Tvibit som møteplass i byen. Nye Tvibit er fantastisk, men hvis det oppleves som et «flinkissted» for en del unge holder det ikke for å forebygge.

Kommunikasjonen mellom de unge og langere foregår på Snapchat. Vold er mer utbredt i dag enn det var før. Flere unge jenter oppgir at de sliter psykisk, viser fjorårets Ungdata-undersøkelse.

Dette er en utvikling vi ikke kan være bekjent av som samfunn. Det er vår jobb å legge til rette for gode møteplasser, lavterskeltilbud i bydelene og å ha voksne tilgjengelig som kan se og møte ungdommen i øyehøyde.

Politiet beskriver at det ikke er snakk om en entydig sosial, økonomisk eller etnisk bakgrunn. Det er et sammensatt problem, som går på tvers av bydeler, skoler og foreldrenes økonomi.

Noe må gjøres.

Jeg var i vår på et seminar kommunen arrangerte om det å være ung i Tromsø i 2019. Det var uhyre interessant, konkret og vi som var der fikk sterke klare beskjeder om hva som foregår, og klare krav til å gjøre noe med det. Jeg har i ettertid vært i kontakt med flere av aktørene, og har utfordret dem på å komme med en verktøykasse kommunen kan bruke for å passe på våre unge og snu utviklingen.

Flere, også foreldre, har allerede kommet med innspill. Bildet på hva som må gjøres er sammensatt, men noen ting går allerede igjen: En gruppe bedrifter som vil ta inn ungdommer en dag i uka, gi litt pusterom fra dagens teoretiske skolehverdag.

Alle passer ikke inn her. Flere ungdomsklubber og møteplasser, strengere foreldrekontroll, mer midler til SMS og bedre tilrettelegging for unges psykiske helse. Andre har foreslått mer rom for egenorganisert idrett i bydelene, slik som skate- eller BMX-bane.

Vi i Arbeiderpartiet har i denne valgkampen sagt at vi vil lage lavterskeltilbud så unge kan bruke idrettshallene rundt om i bydelene utenfor den organiserte idretten. Vi vil bygge Charlottenlund i flere bydeler – fordi de lokale møteplassene i bydelene er de viktigste for at ungdom skal ha et sted å møtes og ikke trekke inn til sentrum eller andre steder der de voksne ikke har kontroll.

Vi vil ha flere helsesykepleiere i skolen, fordi man kan ikke velge når man har en dårlig dag og behov for å snakke med noen. Døra til helsesøster må være åpen oftere.

Jeg er opptatt av å ikke svartmale situasjonen. De aller fleste som vokser opp i Tromsø i dag har det bra. Men utviklingen vi ser er urovekkende, og noe må gjøres. Jeg har selv kjent altfor mange som har havnet utenfor. Noen av dem klarte vi å redde tilbake.

Andre var det for sent for. Hvis vi som samfunn i dag kan forebygge for å legge til rette for bedre liv for ungdommene i Tromsø, så er det verdt hver krone. Dette er derfor mitt viktigste løfte denne valgkampen: Våre ungdommer skal ha trygge liv i Tromsø.

Vi har nemlig ikke råd til å miste en eneste en av dere unge.