I Tromsø, Senja og Lyngen befinner det seg i skrivende stund flere tusen skiturister. En god del av disse opplever vår ville og vakre natur ved hjelp av sertifiserte fjellførere, som kan gjøre løpende vurderinger av forholdene i fjellet.

En betydelig andel skiturister oppsøker imidlertid fjellene på egen kjøl. Dette er gjerne skikjørere med høyt ferdighetsnivå, både innen skikjøring, men også skredproblematikk. De har lang erfaring med temaet fra fjellene i sine hjemtrakter, som i mange tilfeller er alpene. De kommer til Tromsø, Senja og Lyngen på grunn av de storslåtte, alpine fjellene som har noe deres «heimfjell» ikke har: Den slående kontrasten mellom hav og tinder.

Havet er en faktor her som spiller inn på mer enn utsikten og den generelle naturopplevelsen. Det at disse fjellene befinner seg i et kystklima, gir en ganske annen innvirkning og dynamikk på snøforholdene enn mange av disse skituristene er vant til. Lokale guider og selskap har denne kunnskapen. Det samme kan man ikke ta høyde for med utenlandske, tilsynelatende godt opplærte skikjørere.

Enkelte tar til orde for å ansvarliggjøre toppturistene for uansvarlig adferd, blant annet muligheter for å kreve egenandel for redningsoperasjoner. Frp-topp Per-Willy Amundsen er blant dem. Det er en sti som fort kan forvandle seg til et sørpete unnarenn, der helsevesenet og velferdsstatens verdier om å hjelpe, uansett, kan forsvinne underveis. Men holdningen er forståelig, særlig når antall ulykker når et nivå som fører til et redusert sykehustilbud for innbyggerne som bor her.

Det er tilsvarende god grunn til å stille noen kritiske spørsmål til turistnæringen og lokale myndigheter. Når forholdene i fjellet blir så komplekse å vurdere som de har vært den siste tiden, burde alarmen gå blant aktørene som legger til rette for aktiviteten. Det er disse som gjør at folk kan oppsøke og bo tett på fjellene, tilbud der det legges igjen betydelige summer av turistene.

Hva gjør så turistindustrien i Troms for å nå frem med den essensielle skredinformasjonen til skituristene som ikke har knyttet seg til et guideselskap? Hoteller, overnattingssteder og andre turismeaktører bør kjenne sin besøkelsestid. At skredvarslinga på Varsom.no oversettes til både engelsk, tysk og fransk er å anse som et minimum. Her har turistbransjen mye språkkompetanse å bidra med, også når det kommer til å forsikre seg om at informasjonen er lest.

På lokalt myndighetsnivå tas det nå gledelig nok grep: Lyngen kommune har i noen uker jobbet med å få på plass en SMS-varsling som sendes ut til alle utenlandske turister som kommer til Lyngen i forbindelse med påska. Den ble iverksatt dagen etter at tre franske skiturister mistet livet i et snøskred i kommunen.

Pandemien lærte oss alle hvor effektivt lokale myndigheter kan nå ut med informasjon, også spesifikt til personer som ankommer regionen. De som passerte flyplassen med jevne mellomrom i de mest intense fasene av pandemien har opplevd å få SMS-er med smittevernregler og annen koronainformasjon tikkende inn på telefonen basert på geolokasjon.

Lyngens tiltak er godt, og noe Tromsø kommune bør adoptere snarest.