Torsdag satte Norges Bank opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng, til 1,75 prosent. Sentralbanken varsler en ny renteøkning i september, opp til 2 eller 2,25 prosent. Boliglånsrentene vil følge etter.

Det er ti år siden sist styringsrenta var på dette nivået. Det sier først og fremst noe om hvor utrolig billig det har vært å leve på kreditt det siste tiåret. I året før pandemien inntraff var renta på vei opp etter oljesmellen, men ble raskt parkert da viruset kom.

I perioden har nordmenn tatt opp så mye lån at Finansdepartementet har ropt varsku. Finansminister Siv Jensen strammet til utlånsreglene i 2017 for å bremse lånebonanzaen. Det hadde sin effekt, men situasjonen er den at nordmenn er blant den mest gjeldstyngede befolkningen i verden. Siden den nevnte innstrammingen, har nordmenns samlede gjeld steget fra rundt 3000 milliarder kroner til rundt 4000 milliarder kroner.

I 2012 lå boliglånsrenta i snitt på over 4 prosent. Vi er ikke der i dag ennå, men bankene vil følge etter – trolig er vi der ved utgangen av året. I en undersøkelse utført av YouGov, sier hver tiende nordmann at de ikke har råd til å betale lånet sitt på dette nivået. Hver femte lever på kanten økonomisk. Vi har ikke spesifikke tall for Tromsø, men det er grunn til å tro at det blir mange pressede småbarnsfamilier og førstegangskjøpere i byen.

I en by som Tromsø, med landets nest dyreste boligmarked, vil det gi store utslag på månedlige utgifter for boligeiere. For mange familier i Tromsø vil en renteøkning til et slikt nivå fort tilsvare rundt 3000 kroner i ekstra utgifter i måneden, og rundt 2000 kroner for en enslig førstegangskjøper. Da er det pussig å lese eiendomsmeglernes erfaring om hva tromsøværinger på boligjakt er mest opptatt av for tiden: Det er bompengene som kommer, ikke renta.

Bompenger vil selvsagt utgjøre en kostnadsøkning for innbyggere som bruker bil i Tromsø, som jo er de fleste. Det avhenger selvsagt av hvor mye en bruker bilen i hverdagen, og hvilken biltype man har. Ut fra Tenk Tromsøs egne forbruksberegninger kan aktive bilbrukere regne med en bompengeregning på rundt tusenlappen i måneden. Det er en tredel av hva renteøkninga vil innebære.

Kostnaden kommer jo på toppen av renteøkninga, ikke i stedet for, men det er likevel pussig at det er bompenger folk er mest opptatt av på visning. Prisen på huset, og renteøkningen på huslånet, vil tross alt gi langt større utslag på lommeboka enn om du bor i samme bomsone som du jobber i. Særlig om huset ligger ved en fornuftig kollektivakse i forhold til jobben.

Det er cocktailen som er giftig, men noen ingredienser er verre enn andre. Tromsøværinger er ikke alene om å rette oppmerksomheten mot «det minste problemet». Nasjonale undersøkelser viser at det er prisøkningen på mat nordmenn er mest bekymret for – i tillegg til strøm, i de områdene strømprisen er prekær -, ikke renta. Vi kan prise oss lykkelig her nord for at vi ikke får strømprisene i sør på toppen av de andre prisøkningene.

For den som kjenner at livet begynner å stramme seg ubehagelig til, er det ingen hjelp å hente i at renteøkning og bompenger har vært varslet i lang tid – snarere tvert imot. Det verste som fins, er beskjeden om at «dette skulle du tenkt på før».

Det som hjelper er å ta grep. Det mest effektive en barnefamilie kan gjøre, er ikke å endre ukesmenyen til makaroni og ketchup. Det er å sette seg ned å ta ringerunden med bankene. Klarer man å forhandle boligrenta ned med et halvt prosentpoeng, har man fort tjent inn halve økningen på mat- og bompengebudsjettet. Så må det kanskje litt makaroni til også. Og et månedskort på bussen.