Er det ikke kleint å se hvordan politikere og direktører fra diverse etater formelig klatrer over hverandre i ønsket om å være ansiktet utad for historiens største samferdselsprosjekt i Tromsø, og være snorklipper for bomstasjonene, som skal virkeliggjøre det hele?

Her på huset drukner vi i henvendelser fra kommune, fylkeskommune og veivesen, som vil ta sin del av æren for hvordan byggingen av bomstasjonene skrider fram. Selv entreprenører er stadig på tråden og vil få det til å høres ut som det faktisk er bitte litt deres fortjeneste at politikerne endelig gikk inn for bomstasjoner.

Alle vil være bomstasjonenes ansikt utad.

Forresten: Kan noen ta kontakt om de har fått noen, fra hvor som helst, til å si noe konkret om hva som faktisk foregår med Tromsøs største samferdselsprosjekt? Det du leste over en nemlig det reneste sprøyt. I den alternative, virkelige virkeligheten er det nemlig slik at bom-entreprenørene husets journalister tilfeldig snubler over ute i det fri, i arbeid med det som vitterlig ser ut til å skulle bli en bomstasjon, skvetter til som om de har sett sitt eget gjenferd på høylys dag.

De vil slett ikke snakke med journalister. Frykten for å bli tildelt merkelappen som Judas av byens innbyggere, både personlig og bedriften som helhet, gjør utsiktene til publisitet i lokalavisa til det rene mareritt.

Spørsmål om datoer, presis informasjon om plassering av bommene og innkjøp behandles som en brennende sprettball av kommunale og fylkeskommunale byråkrater. Selv de som sitter i prosjektets sentrum, i sekretariatet for Tenk Tromsø, får talevansker og datavansker når referater og dokumenter etterspørres.

Vi går stadig bom på bom.

En tilsynelatende forklaring på denne underlige kommunikasjonen om et så interessant og samfunnsviktig prosjekt, er at de nevnte aktørene har fått utdelt streng munnkurv av Statens vegvesen. I kraft av å være byggherre, har Vegvesenet utnevnt seg selv som selve Panamakanalen av informasjon. Panamakanalen er imidlertid ofte stengt.

Selskapet som skal drifte bompengestasjonene kan ikke engang si noe om hvor mye penger de regner med å tjene på oppdraget. Selv det er det Vegvesenet som visstnok skal ha svaret på. Det er forståelig at Vegvesenet kjenner på et visst kontrollbehov om hvem som skal uttale seg om hva i store prosjekter som nesten alltid sprekker eller går på en eller annen premiesmell før de står ferdige.

Synd da, at resultatet ikke er tydelig, effektiv og enhetlig kommunikasjon, men en gordisk knute av videre henvisninger og hemmelighold. Til forskjell fra store byggeprosjekter i privat regi, er dette et offentlig et, finansiert av innbyggernes penger. De har krav på å henge med i svingene.

Apropos penger. Situasjonen blir ikke bedre om vi beveger oss over i politikken. Der er svaret at man har «god tro» og «ambisjoner», men alle svar på spørsmål om konkrete pengebeløp er en merkelig, uformelig grøt. Om det er fælt å få ansiktet sitt klistret til enn sprell virkelig bom, er det like galt å være den som forbindes med å løpe fra spleiselaget.

Det er mindre enn to måneder til første bil skal passere gjennom kommunens aller første bom. Ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, har sagt at det verste med bomprosjektet, er at det ikke ble innført for mange år siden.

Vi forventer derfor at han høyst frivillig griper muligheten, og stiller opp med rødt sløyfebånd, saks og byens største glis for å fronte startskuddet for Tromsøs store løft. Og bløtkake, ikke glem bløtkake.

For selv om de fleste misliker bompenger (det er nesten umulig å la være), har de fleste respekt for folk som kan stå rakrygget i beslutninger de absolutt er for.