Ifølge DOGA (Design og arkitektur Norge) har norske virksomheter fortsatt mye å gå på når det gjelder å ta i bruk designmetodikk; Kun 1 av 5 ledere svarer at design er et sentralt og styrende element i deres virksomhet.
Hvert år deler DOGA ut midler gjennom Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). De siste åtte årene har de delt ut 66 millioner til 141 innovasjonsprosjekter. 11 av disse hadde prosjekteiere som holder til nord for Stjørdal.
Jeg tror ikke disse tallene skyldes at vi i Nord-Norge har lave innovasjons-ambisjoner, men heller at det beror på lav kjennskap både til DIP-programmet og til verdien av designdrevet innovasjon som metode.
Hvorfor skal du investere tid og ressurser på designkompetanse? En McKinsey-studie gjennomført i 2018 viste at bedriftene som var ledende på design hadde en årlig vekst som var tre ganger så høy som gjennomsnittet i sin bransje.
En undersøkelse utført av Synovate (Ipsos) avdekket at bedrifter som aktivt benytter designmetodikk i sine prosesser hadde mer enn dobbelt så høy innovasjonsgrad som andre bedrifter – uansett bransje.
Hva er designdrevet innovasjon? Ut fra tallene i avsnittet ovenfor er det opplagt at design omfatter langt mer enn å tegne fine former eller lede workshops der gullappene fylles opp med «helt crazy» ideer. Å jobbe designdrevet betyr å kombinere analytiske metoder med kreativitet og hyppig eksperimentering. Noen av grunnprinsippene er:
Finn ut om du løser riktig problem før du løser det på riktig måte. Ikke baser hele ideen kun på egen erfaring eller på én bestemt teknologi – men gå ut og observer og intervju mulige kunder slik at du skaffer deg god innsikt i deres reelle behov.
Visualiser! Bruk skisser og enkle prototyper til å kommunisere – både «live» i møter og i presentasjoner. Det sikrer en felles forståelse og setter ofte i gang diskusjoner du ikke ville fått over et tettpakket tekstdokument.
Failing fast forward; Test ut ideer så tidlig som mulig. Involver brukerne kontinuerlig gjennom brukertesting og forbedring. Men vurder nøye hva som må til for å få en gyldig respons. Er konseptet/ideen du viser fram mulig for brukeren å vurdere?
Bryt ut av siloorganisering og jobb tverrfaglig. Mange av dagens innovasjons-prosjekter har en rekke interessenter – alle med sine behov og målsettinger. Det er svært nyttig å utforske slike komplekse problemstillinger fra ulike ståsteder.
Designmetodikk kan brukes til å løse svært ulike (og komplekse) problemer – både nye produkter, tjenester og prosesser/systemer. Eksempler på designdisipliner er produktdesign, grafisk design, tjenestedesign og forretningsdesign.
Fra «design thinking» til «design doing»: Hvis du har deltatt på seminar om «design thinking» kjenner du nok igjen prinsippene ovenfor – samt fått høre om viktigheten av både samskaping og brukermedvirkning. Presentert på et slikt krasjkurs (eller i en kronikk som denne) kan disse metodene nesten virke banalt enkle. Det er for eksempel enkelt å innse at en innovasjon må svare på et reelt behov. Men hvordan man skaffer seg valid innsikt om kundens behov er slettes ikke banalt enkelt. Det er da du vil ha bruk for konkrete metoder og «verktøy» – og en designer som med sin kompetanse og erfaring kan tilpasse disse til din unike problemstilling.
Nord-Norge står overfor flere komplekse utfordringer de kommende årene:
Det grønne skiftet krever mer ombruk og høyere materialgjenvinning både i private husholdninger og hos næringsdrivende. Hvordan kan man legge til rette for dette? Er det kun avgifter som motiverer oss til reell adferdsendring, eller er det egenskaper ved avfallssystemet og tjenestene rundt som må videreutvikles?
Reiselivsnæringa er i vekst. For tusenvis av turister på jakt etter unike naturopplevelser er Nord-Norge attraktivt. Hvordan skal man utvikle denne næringen slik at den blir bærekraftig både for bedriftene, lokalbefolkning og naturen?
Ny by – ny flyplass: Vi skal «bygge og utvikle en ny, smart, kompakt og miljøvennlig fremtidsby i verdensklasse». Bodø kommune har som mål å være klimanøytrale i 2030. Det er ingen liten oppgave når vi vet at bygg- og anleggssektoren står for om lag 40 % av verdens klimagassutslipp. Ifølge Kantar TNS svarte 68 % av ledere i bygg- og anlegg at de enten ikke jobbet systematisk med design eller at de kun så på design «som en siste finish/styling».
Styrk lokal designkompetanse! Designmiljøet her nordpå er lite og kjennskapen til designdrevet innovasjon i næringsliv og offentlig sektor relativt lav. DIP-programmet skal støtte prosjekter som gir både prosjekteiere og designere muligheten til å prøve ut metodikken i praksis. Dette vil både kunne gi bedre prosesskompetanse og ende i gode innovasjoner som øker bedriftenes konkurranseevne. Da senkes barrieren for å satse ressurser på designdrevet innovasjon i egen regi, ordet spres i lokalt næringsliv og gir vekst både i etterspørsel og tilbud.
I slutten av oktober deler DOGA ut årets DIP-midler til et knippe prosjekter. Jeg håper vi får se flere nordnorske bedrifter på den lista. Har du et innovasjonsprosjekt på gang? Søknadsfrist på neste års midler vil være medio mai 2024.