Holder ugresset på å ta ledelsen i hagen? Flott, la det gro! Del gjerne også et skrytebilde av ståa. For blåklokker, løvetann og kløver i plenen beviser at du ligger i teten på hagetrender, holder liv i insekter og faktisk bidrar til å redde kloden.

Bitte litt, altså. Men bidraget blir ganske betydelig når mange kaster seg på bølgen. Det handler om å la naturlige vekster og blomster gro, som igjen gir pollen og nektar til bier og andre insekter. Ifølge NRK holder nå fire av ti insektarter på å dø ut. Blant annet står 22 prosent av norske sommerfugler og 30 prosent av villbiene og humlene på rødlista, så det haster å parkere gressklipperen.

Massedøden av insekter skyldes tap av natur, bruk av kjemikalier, mer intensivt jordbruk og ustabilt klima. Sist man gjorde en beregning av hvor mye villmark som gjenstår i Norge var i 2018. Bare 12 prosent av landarealet var da i en slik forfatning at villblomster, lyng og maur kunne leve det livet de er ment for. Det som legger livsgrunnlaget for andre insekter og arter, som igjen gir oss mat på bordet.

Vi har hørt det før. At jordkloden er et økosystem der alt henger sammen med alt. Men selv om nordmenn bader i informasjon er det mange som heller prioriterer å taste gretten og gubbete tulling-kjeft mot miljøaktivister som Greta Thunberg, enn å dra surke-knollen ut av kommentarfeltet og bidra bitte litt selv.

Den gode nyheten er at nå kan latskap som resulterer i neglekt av hagearbeid faktisk regnes som miljøaktivisme. De store hagetrendene i Europa starter ofte i England og det er herfra vårens kampanje om å droppe å klippe plenen i mai, har spredt seg under emneknaggen #NoMowMay.

Det er miljøorganisasjonen Plantlife som står bak aksjonen, men bekymringen for insektdøden har de siste årene vært varslet fra forskere over hele kloden. Norske Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi, hun uttaler at hele økosystemet står i fare for å rakne totalt om vi ikke lykkes i å verne insektene.

Kanskje virker det naivt å tenke at det å la ugresset gro faktisk utgjør en forskjell. Men i England har man regnet ut at hver plen som står uklippet vil gi nektar til ti ganger flere bier og pollinatorer. Derfor oppfordres hagefolket til å klippe plenen sjeldnere gjennom hele sommeren og helst frigi noe areal tilbake til naturens egen metode.

Nå ligger ikke England bare noen steg foran midnattssolens rike i hippe hagetrender, men også i vårens grøde. Dermed bør vi legge inn en klimatisk forskyvning og la oss inspirere til å forlenge ugress-kampanjen gjennom juni og kanskje hele fellesferien. Altså det om å ikke klippe, luke og kjemisk kastrere de vekstene som gjennom finjustert evolusjon prøver å strekke ut en reddende stengel av pollen til humler og andre luftbårne smådyr.

Her hjemme kjører WWF Verdens naturfond en egen aksjon: «Gjør Norges hager villere». Det handler om å dyrke insektvennlige planter, i tillegg til å omgjøre plen til naturlig blomstereng. Oppfordringen retter seg i like stor grad mot offentlige parker som private hager. Etter en registrering meddeler organisasjonen at et areal tilsvarende 140 fotballbaner nå er gitt tilbake til naturen. For eksempel har Slottsparken i Oslo satt av 1/5 av parken til naturlig blomstereng.

Det nye skrytebildet viser altså at løvetannen har tatt over på hjemmebane. Det bør være gode nyheter for en befolkning i tidsklemme. Samtidig er det lite smart å tro at lettvint hagearbeid er synonymt med miljøbevissthet. Kjøkkenhage og sjøldyrking er en enorm industri, dessverre drukner miljøgevinsten ofte i enkle og gale løsninger.

Et av de største problemene er det store salget av torv på pose istedenfor å preparere egen kompostjord. Torv er jordskorpas eget depotsystem for lagring av Co₂. Når myrene tømmes, mister kloden evnen til å binde opp den farlige klimagassen. Det hjelper ikke at dette er den lateste måten dyrke salat på. Gleden og verdien av sjøldyrka mat øker betraktelig når vi lærer å foredle den lokale jorda med økologiske triks.

Heldigvis er kunnskapen lett tilgjengelig, men det krever litt fokus å ta tilbake kunnskap om dyrking på den naturlige måten. Det passer fint nå når ugresset blir symbolet på den nye miljøaktivismen. Vi får litt tid til overs når gressplenen slippes fri og humla virkelig skal få suse igjen.