Mens juleroen prøver å senke seg, fant jeg noen minutter for å tenke på året som har gått. Man kan si at ting gikk litt over stokk og stein, men jeg har lyst å dele en sak jeg er veldig takknemlig for.

Jeg er takknemlig for at kommunen har sørget for at mitt barn, Simon, og andre barn med funksjonsnedsettelser kan forbli på SFO i friskoler.

Får ikke alle barn delta på SFO, tenker du sikkert. Nei, i vårt tilfelle var det faktisk ikke slik. Vårt barn er født med Downs syndrom, noe som gjør at vi er avhengig av at kommunen legger ekstra til rette for at han kan gå på skolen og SFO som alle andre.

Ja, men hvorfor velge friskole, tenker du kanskje også. For vår del var det slik at vi trengte en skole nær arbeidsplassen for å få familiens logistikk til å gå opp. Og for øvrig er det fritt skolevalg i Tromsø, tenkte vi, og Tromsø Internasjonale Skole (TRINT) er i prinsippet en skole til alle med et kommunalt samfunnsoppdrag om å støtte kommunen i sitt arbeid for å legge til rette for internasjonal rekruttering. Andre nære kommunale skoler hadde ikke plass, men TRINT tok oss hjertelig imot.

Overgang fra barnehagen til skolen krevde mye innsats, fra både skolen og oss, men etter hvert falt ting på plass. Nå elsker Simon sin skole hvor han fant venner, trygge voksne og mestring. Vi kunne fokusere på jobben, mens vi visste at barna har det fint på skolen og SFO. Men så, i et forsøk i å spare penger ville kommunen kutte pengestøtten som sikrer barn med funksjonsnedsettelse tilgang på SFO. For oss betydde det at Simon i praksis ikke lengre hadde SFO-plass til neste år.

Når man har et barn med funksjonsnedsettelser bli man utrolig bevisst på hvor sårbare barns rettigheter er. Tromsø kommune var på vippen til å fatte et vedtak som er stikk i strid med barnekonvensjonen, diskrimineringsloven, konvensjon for mennesker med funksjonsnedsettelse og nasjonale politiske føringer. Simon og flere andre sårbare barn, samt søsken og foreldrene deres, var i ferd med å miste trygghet og forutsigbarhet.

Hva gjør en mor i en sånn situasjon når man opplever at sitt elskede barn risikerer å miste alt det trygge som han har fått på skolen, sine gode venner og nære lærere? Hvis barnet blir diskriminert og opplever utenforskap bare fordi han er født annerledes?

Jo, da bretter man opp ermene og slåss. Den siste måneden har jeg slåss med våpenet dialog med våre folkevalgte politikere. Jeg har opplevd å bli møtt med respekt, forståelse og nysgjerrighet, og et ønske om å finne gode løsninger for barn med funksjonsnedsettelser i Tromsø. Som mor til tre barn og fulltidsjobb, har det vært tøffe og uforutsigbare uker. Tenk om jeg ikke klarer å nå fram med budskapet mitt og står igjen uten SFO-tilbudet til neste år?

I mitt møte med de folkevalgte politikerne ble jeg kjent med noen av menneskene bak politikerstatusen, og der møtte jeg medmennesker. Sammen praktiserte vi demokrati gjennom dialog og kunnskapsdeling. Jeg ble også kjent med andre gode krefter i samfunnet i form av engasjerte mennesker som jobber frivillig for interesseorganisasjoner, forskere som jobber for mer kunnskap og jurister som kjemper for rettigheter.

Jeg forventer ikke at lokalpolitikere har oppdatert kunnskap om alt. Kommunen kan helt uvitende bidra til å forsterke sine egne innbyggeres funksjonsnedsettelser, gjennom slike forslag. Men gjennom dialog og samtaler opplevde jeg at de lyttet til mitt budskap. Mitt hovedbudskap har hele tiden vært at ingen barn skal oppleve utenforskap eller bli tvunget ut av skolen fordi de er født annerledes. Ekskludering av barn med funksjonsnedsettelser er ikke en naturlig konsekvens av biologien, eller på noen måte legitim. Ekskludering av mennesker med funksjonsnedsettelser er en konsekvens av at samfunnet er innrettet på en diskriminerende måte. Familier som oss skal kunne ha et normalt liv, og få mulighet til å være fullt yrkesaktive og bidra med vår kompetanse i samfunnet.

Gjennom dialog og møter med kommunens innbyggere, har våre folkevalgte sett og lyttet til oss og skapt et samfunn uten diskriminering av barn som trenger ekstra oppmerksomhet fra dem som sitter med makta. Jeg er en lettet, stolt og takknemlig mamma.

Resultatet av mitt møte med Tromsø kommunes folkevalgte er at vi har fått den beste julegaven som jeg kan ønske meg. Simon og de andre barna har sikret SFO-tilbudet i årene som kommer. Tusen takk!