E8 skal bygges helt fram til Tromsø Lufthavn. Utforming og trasevalg for E8 Breivika-Langnes og Kvaløyforbindelsen er Tromsøs viktigste samferdselsprosjekter de neste 15 årene. Disse løses ikke av byvekstavtalen.

Det offentlige ordskiftet har de siste 15 årene dreid seg om det skal innføres rushtidsavgift eller bompenger. Hvor mye må trafikantene betale? Hvor mye skal stat, fylke og kommunen bidra med? Disse spørsmålene er fortsatt heftig debattert og oppe til forhandling.

Det er uenighet om hvilke samferdselsproblemer Tromsø egentlig har og hvilke løsninger som er nødvendige. Selv definisjonen av det mye omtalte null-vekstmålet er det uenighet om. Et godt offentlig ordskifte er dermed umulig.

Det viktigste diskuteres ikke. Hvordan skal samferdselsløsningene skape en bedre by for innbyggerne og næringslivet? Er det bilkøene på Skattøra, Breivika, Giæverbukta eller Kvaløya som er problemet? Eller skal trygge skoleveier, sykkelveier og nye kollektivtraseer som bør realiseres først?

Spaltist Øyvind Hilmarsen Foto: Erlend Kjernli

For utbyggingen av ny Stakkevollvei, som var hovedprosjektet i Tromsøpakke III, ble innkrevingen av drivstoffavgift avsluttet 31. juli. Det står 270 millioner på konto uten at det er bygget én eneste meter ny Stakkevollvei.

Det samme ser nå ut til å skje for bypakken. Bompengene begynner snart å flomme inn på konto hos det nye fylkeskommunale bompengeselskapet, men ser trafikantene noe til bedre veier?

Hovedutfordringen er at ulike kommunale og fylkeskommunale myndigheter og statlige aktører ikke klarer å planlegge helhetlig. Det er ikke oppe til diskusjon hvordan de nye trafikkløsningene skal sikre god byutvikling. Det er satt et søkelys på klima, men ikke på nærmiljø eller gode trafikkløsninger. Heller ikke på stedsutvikling og hvilke muligheter god samferdselspolitikk gir til å skape det gode liv i Tromsø.

For eksempel er bilkøen på Gimle og Skattøra bare presset enda lengre nordover, etter den nye E8-utbyggingen til Tromsø havn. Området utvikler seg til en utrivelig, gigantisk trafikkmaskin som bråker og støver ned nabolaget. Når det nå skal etableres enda et tunellinnslag i Breivika for den nye Flyplassstunnelen? Lokalmiljøet forverres ytterligere.

En gigantisk rundgjøring er planlagt rett utenfor nye Ishavsbyen videregående skole, der fylkeskommune nå investerer 600 millioner kroner i nytt fremtidsrettet skolebygg. Den botaniske hagen får enda en ny og utrivelig nabo. Folket som i dag finner ro og fred der, jages bort og må finne seg nye steder å oppsøke.

I Oslo legges kryssløsningene mellom hovedveiene i tunneler under bakke- og havnivå. Tromsø har også gjort dette tidligere. Hvorfor klarer ikke Tromsø å fortsette sin geniale samferdselspolitikk? Å legge trafikken i tunneler under Tromsøya? På den måten unngås de gigantiske utrivelige trafikkmaskinene samtidig som det bygges effektive samferdselsløsninger.

E8 skal bygges helt frem til terminalen på Tromsø Lufthavn. Tromsøsundtunellen kunne fortsatt i tunnel under Tromsøya over i den nye Flyplasstunnelen. Det er ikke nødvendig å ta trafikken opp i dagen, i store uhyggelige rundkjøringer som beslaglegger store arealer. Dette vedtok kommunestyret i 2015, men trafikkplanleggerne vil tydeligvis ikke ta i bruk slike gode løsninger, som brukes flittig i Oslo.

E8 Tverrforbindelsestunellen kunne vært bygget under Tromsøya og flystripa helt frem til den nye Terminalen ved flyplassen, med en avkjøring til handelsparken på Langnes. Nye E8 vest av flystripa kunne fortsatt rett over i den nye forbindelsen til Kvaløya i planskilte kryss.

Kvaløyforbindelsen må etableres om Tromsø skal utvikle seg vestover. Det er kun på Kvaløya det er areal tilgjengelig til næringsutvikling og boliger på denne siden av øya.

Trafikkløsningene må legge til rette for næringsutvikling i Breivika, Giæverbukta og på Kvaløya. Å fjerne trafikk fra overflaten og legge den under bakken i tunneler har vært gjennomført med stor suksess i Tromsø. Hvorfor velges ikke lenger de gode samferdselsløsningene?

Det er egentlig ikke nok penger til ny bru til Kvaløya i bypakken. Sammen med Troms fylkeskommune kunne Kvaløyforbindelsen heller vært realisert som et regionalt vegprosjekt, som binder Tromsø sammen med Sør-Kvaløya, Malangen, Målselv og Senja. Kun med egen finansiering fra trafikantene og myndighetene utenom byvekstavtalen, lar ny Kvaløyforbindelse seg realisere i overskuelig fremtid. Det vet politikerne og byråkratene. Politikerne bør ikke føre folk bak lyset og fortelle at brua lar seg finansiere av byvekstavtalen.

Nye E8 til flyplassen og tilknytningen til ny Kvaløyforbindelse er det viktigste samferdselsprosjektet for utviklingen av byen, kommunen og Troms fylke. En fremtidsrettet samferdselsløsning i Tromsø vil bidra til vekst og velstand i hele området.