ROMSSA ARENA: Pressesonen mellom hjemme- og bortegarderoben er trang og smal. Lokale journalister står periodevis nærmest oppå hverandre i en eim av pizza, svette og tigerbalsam. Her er det knapt plass til et mediehus til. «Heldigvis» er det sjeldent et problem.

Tromsø er så langt utenfor allfarvei at de aller fleste nasjonale medier som oftest ikke tar turen, og rettighetshaver TV2 har stort sett en kommentator som gjør jobben fra bua han eller hun har blitt tildelt. Gjøres det noe annet er det synsing i et studio sørpå, med en facetimeprat herfra.

Men de vil komme mannsterkt hvis resultatene vedvarer. TIL har, i skyggen av langt mer populære klubber, tatt seg opp til en tredjeplass på tabellen. Foran Molde, RBK, Viking og Vålerenga, og bare tre poeng bak et Brann som har en kamp mer spilt. Sistnevnte så mye omtalt og opphausset på riksplan at man skulle tro de allerede hadde vunnet Eliteserien.

Når noe går bra et sted, kommer alltid pressen løpende for å finne ut hva som egentlig foregår. Se bare hvordan Bodø har fått og får besøk av innenlands og utenlandske medier. I fjor høst valfartet vi til Göteborg for å snakke med Per-Mathias Høgmo på vei mot et sensasjonelt seriegull. For ikke å snakke om hvordan Bryne har blitt nedrent av engelske aviser som vil finne ut hvordan Haaland-fenomenet har oppstått. Hele verden skulle på ekskursjon til Island herrelandslaget deres hadde en liten fest i EM i 2016. Drillo ble manager i Premier League. Suksess genererer nysgjerrighet og beundring.

Inntil resultatene her oppe, 50 mil over polarsirkelen, tilsier at det lenger ikke er aktuelt, eller at den felles oppvåkningen blant medietopper sørpå kommer, vil TIL i stor grad få være i fred. Klubben bør selvsagt ønske all oppmerksomhet velkommen, som avveksling fra å se oss i lokalavisene hver eneste uke.

Jeg klarer ikke å hisse meg opp over at TV2-programmet Fotballkveld sist søndag knapt bruker tid på at TIL vant 2–1 på overtid mot Sarpsborg 08 i et toppoppgjør. Det er imidlertid et symptom på noe som jevnlig gjentar seg. Litt krise i Vålerenga eller RBK, eller suksess i Brann angår flere, og er nærmere både fysisk og mentalt. Skriverier om et TIL som mistet de største profilene sist vinter kommer, en tredjeplass i Eliteserien til tross, i andre rekke. Vi er godt vant til at hvis TIL slår et av de større lagene er oppslaget ofte vinklet på at dette laget tapte, ikke at TIL vant.

De som kommer hit vil finne drøssevis av mulige forklaringer, alt avhengig av hvem de snakker med. I utgangspunktet er det to spor å følge i slike tekster, sportslig og utenomsportslig. Inntil de dukker opp kan jeg midlertidig avhjelpe med et forsøk på en forklaring som er forståelig for folk flest.

Et viktig og overkommunisert aspekt er at TIL ikke burde prestert såpass bra som de har gjort. Økonomien er fortsatt langt fra sunn, og det er ikke uten grunn at klubben fortsatt ligger til salgs og ønsker seg nye investorer i bytte mot eierskap.

Rent sportslig sett er Gaute Helstrup inne i sin fjerde sesong, og klubben har totalt sett hatt progresjon. Opprykk i 2020 ble etterfulgt av en utfordrende sesong i 2021. I fjor gledet TIL mange med offensiv fotball anført av August Mikkelsen, og sjuendeplassen var godt over det som er forventet.

Tredjeplassen laget ligger på nå, er derfor oppsiktsvekkende. Internt er flere også overrasket over suksessen. Hovedtrener Gaute Helstrup har skapt en god treningskultur, mye sammen med dem han har med seg. En av dem kan trekkes fram.

Assistenttrener Jørgen Vik ble hentet fra 3.-divisjonsklubben Skjervøy foran 2021-sesongen, og skal ifølge flere på innsiden av klubben ha ekstremt mye av æren for fremgangen. Den tidligere keeperen står bak mye av det ekstreme presspillet TIL har lyktes med, og i forlengelsen av det gjør at TIL er så vanskelige å score på i åpent spill.

Noe annet er hvordan TIL med scoutingteamet Tore Rismo og Jo Nymo Matland har funnet de rette typene som kan lykkes i Tromsø. De har ikke kunne hente på øverste hylle, og satsingen både på unge spillere utenfra og egne talenter kommer i forlengelsen av den dårlige økonomien. Forza Tromsøs supporter-revolusjon må heller ikke glemmes, og det er en helt annen opplevelse å dra på kamp i 2023 enn det var for noen år siden.

Men vi må ikke glemme det mest obligatoriske slike artikler av besøkende journalister ofte har. Samtaler med drosjesjåfører og servitører som kan gi klar melding fra grasrota. Jeg snakket med begge yrkesgruppene mandag.

Drosjesjåføren savnet profiler i TIL og var mest opptatt av at spillerne både i Tromsø og internasjonalt ikke skulle ha for mye i lønn. Servitøren la engasjert ut om hvorfor «Gutan» må hente ny spiss.

TIL kan fortsette å levere «mot alle odds.» Da er det bare å ønske søringene velkommen på oppdagelsesreise.