Av Anita Lervoll, Jon-Halvdan Lenning og Gøril Figenschou, elev-, lærling- og mobbeombudene i Troms og Finnmark

Gjennom ombudsjobbene i vårt nordligste fylke møter vi engasjerte og samfunnsbevisste barn og ungdommer.

Flere av disse utrykker bekymring for ungdommers muligheter for reell medvirkning, og mange ønsker å bidra til en bedre ivaretakelse av klimautfordringer og menneskerettigheter.

Den siste uka har vi vært vitne til aksjonen utenfor ulike departement og Stortinget, der unge samer og miljøforkjempere demonstrerte mot menneskerettighetsbruddet som pågår mot reindriftssamer på Fosen. Dette med bakgrunn i at det er bygd vindmøller i deres beiteland. Samtidig pågår en stadig heftigere debatt om hvordan vi skal ivareta våre felles utfordringer knyttet til energikrise, Russlands krigføring i Ukraina, og det grønne skiftet.

Mange barn og unge sitter hjemme i stua sammen med sine foreldre, og blir mer og mer urolige. De hører på kommentarer som slenges rundt TV-skjermen om «samer som syter og klager», om «strømmen som blir stadig dyrere», om «sama som også treng strøm», om at «Troms og Finnmark kommer til å bli et museum uten moderne arbeidsplassa», og «dem gjer seg ikke før vi har Rudolf som statsminister».

De samme barna og ungdommene møtes i skolegården, på klubben og i chat via sosiale medier. Utsagnene som er hørt i stua blir med barn og unge på skolebussen, i skolegården og i klasserommet. Noen barn og unge er oppriktig bekymra for klimakrisen, og noen merker godt på familieøkonomien at strømprisene er høyere enn i fjor. Noen bekymrer seg for prognosene om at det kommer til å bli mangel på strøm, eller at arbeidsplassen til mamma eller pappa ikke kan bygges ut som planlagt, og da må vi flytte.

Andre prøver å gjøre seg usynlige i skolegården, de har opplevd å høre kjeftinga i skolebussen pga.  at noen rein eller sauer hadde forvillet seg på skoleveien akkurat når skolebussen passerte. Unge samer, helt ned i barneskolealder må svare for seg, og stå til ansvar for myndighetens næringspolitikk og urfolks rettigheter.

Vi har et samfunn der våre barn og unge i denne sammenhengen hetses og stilles ansvarlig, for strømkrisa, det grønne skiftet og ivaretakelse av menneskerettigheter!

Barnekonvensjonens prinsipper om ikke-diskriminering, barnets beste, barnets rett til liv og utvikling, og barnets rett til å bli hørt er vårt felles ansvar å følge opp. Oppvekst og opplæringen i barnehage og skole er tuftet på ivaretakelse av menneskeverd, identitet og kulturelt mangfold. I praksis betyr dette at vi ønsker et mangfold av forskjellige mennesker der demokratiet skal være gjeldende.

Vi har alle grunnleggende behov for tilhørighet, trygghet og forutsigbarhet i våre hverdager. Dessverre oppleves ikke alle felleskap som like trygge. Vi behøver å bygge gode fellesskap med et sterkere «vi», i stedet for et «oss og dem» som produserer utenforskap.

Som ombud vet vi at barn og unge kvier seg for å synliggjøre sin samiske identitet i redsel for å bli hetset og trakassert.

Vi vet at samehetsen i hele landet øker etter nasjonale nyhetshendelser, og at media må stenge ned kommentarfeltene pga. grov sjikane og hets.

Vi vet at ettervirkningene av forrige ukes medieoppmerksomhet vil ramme samiske barn og unge med ytterligere hets og trakassering.

Vi vet, og vi erfarer, at hets og trakassering er en trussel for demokratiet.

Vi behøver, og vi ønsker, et samfunn der barn og unge tør å brukes sin stemme i saker som angår dem.

Som ombud ber vi om at alle som jobber med barn og ungdom har et særskilt fokus på å følge med, gripe inn og aktivt jobbe for å bygge trygge og gode felleskap for alle. Det må også samtidig jobbes med å reparere de skadene som allerede er oppstått på grunn av mobbing, hets og trakassering.

Mobbeforebyggende arbeid må foregå kontinuerlig. Det må legges til rette for mangfold og medvirkning gjennom demokratiske prosesser i klasserommet, elevråd og på skolen.

Det må jobbes aktivt med konkretisering av opplæringslovens kap. 9a og temaet nulltoleranse mot krenkelser, for eksempel ved å diskutere og sette en standard for hvor toleransegrensa for språkbruk i ditt klasserom går.

Som mamma, pappa og medmenneske kan du gjennom valg av egne ord og handlinger bidra til at hetsen tar slutt ved å:

  • Være bevisst ditt eget språk, retorikk og handlinger

  • Ta ansvar for å si ifra dersom du ser at andre opplever hets eller sjikane

  • Vise barn og unge at ytringsfriheten og demokratiet er verdt å kjempe for.

Vi kan ikke ha et samfunn der prisen for å stå opp for menneskerettigheter møtes med trusler, latterliggjøring, hets og trakassering. Vi behøver et samfunn der voksne tar et aktivt ansvar for å etablere og vedlikeholde trygge fellesskap med respekt for mangfoldet og menneskeverdet, både for våre yngste og eldste.

Elev- lærling og mobbeombudene i Troms og Finnmark jobber for barn og unges rettigheter til medvirkning i eget liv gjennom trygge og gode oppvekstmiljø, og vi ønsker med dette innlegget å sende en påminnelse til alle foreldre, barnehage- og skoleeiere om vårt felles ansvar for å bidra til mangfold og medvirkning i trygge og gode oppvekstmiljø.

Hvilken handlingsplan, og hvilken praksis, for å motvirke hets og trakassering er gjeldende for barn og unge i ditt nærmeste lokalmiljø?