Denne uken behandlet både Tromsø kommunestyre og Troms og Finnmark fylkesting sak om Romssa Sámi Viessu (Samisk hus i Tromsø). Selv om et konkret hus ikke er på plass enda, er vi glade for at det synes nærmere en realisering. Det er på høy tid!

Ideen om et samisk hus i byen er ikke ny, og den fikk ny kraft da Venstre og det borgerlige byrådet inngikk den historiske, skreddersydde samarbeidsavtalen med Sametinget i 2013. Vi er stolte over den.

Innleggsforfatterne Trine Noodt og Irene Dahl. Foto: Privat

Avtalens overordnete formål var å styrke tilbudet til den samiske befolkningen i Tromsø. Et annet viktig formål var å legge forholdene til rette for at samene skal kunne bevare og utvikle sitt språk og sin kultur her i byen.

Avtalen inneholdt flere konkrete tiltak, blant annet informasjon til byens innbyggere om samiske spørsmål, styrke utviklingen av samisk språk i barnehagene, grunnskolen og blant ansatte i Tromsø kommune samt tilbud med samisk innhold i kulturskolen.

Når det gjelder samisk hus, inneholdt avtalen en intensjon om å etablere en permanent samisk møteplass i Tromsø by. Vi er glade for at kommunestyret har fulgt opp dette nå ved intensjonsavtale og vedtekter for Samisk Hus Tromsø AS. Det er også en styrke at fylkeskommunen er kommet med i prosjektet.

Det er mange grunner til at nettopp Tromsø skal ha et samisk hus. Byen har en samisk historie, noe de 820 samiske stedsnavnene som rektor og språkforsker Just Qvigstad publiserte i 1935 er et bevis på. Historien forplikter.

For Venstre er det også viktig å få en egen arena for synliggjøring og utøvelse av samisk kultur. Vi heier på mangfold. Vi ønsker oss et sted der Tromsøs samiske identitet kan styrkes, og der folk kan møtes i mellommenneskelig forståelse.

Vi skal følge med på denne saken fremover, både fra kommunestyret og fylkestinget. Slik at Norges største sameby snart får på plass Romssa Sámi Viessu.