Områdedirektør Tom Mikalsen har skrevet om sitt tidligere innlegg om lærerstreiken, og i iTromsø 30.08. kan vi lese foreløpig siste versjon. Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til teksten. Om det er direktøren selv, eller kommunikasjonsrådgiverne i KS, som har foretatt endringene vet jeg ikke – og samme kan det være. Det som ble fremsatt av påstander i forrige innlegg er ikke mer holdbart nå.

Jeg vil nok en gang takke direktøren, eller kommunikasjonsrådgiverne, for å ta pennen fatt. Det er fortsatt fint å lese at vår motpart anerkjenner streikeretten, selv om standpunktet i seg selv ikke er unikt.

Mikalsen hevder at lærerne i skolen ikke blitt nedprioritert i årets tariffoppgjør. Det er feil. I tillegg har vi blitt nedprioritert i de seks siste oppgjørene. Det er på mange måter hovedgrunnlaget for denne streiken. At ikke direktøren i KS fortsatt ikke har fått det med seg er oppsiktsvekkende.

Vi kan gjerne fortsette å diskutere tall og kilder, men jeg har en anelse om at direktørkorpset i KS er godt vaksinert mot våre standpunkt. Tallene fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjøret (TBU) viser med all tydelighet at våre påstander er riktige. Jeg vil også minne direktøren om at det har vært gjort et grundig arbeid med dette tallmaterialet tidligere.

Da lønnsoppgjøret i 2019 endte i megling ble KS, Unio kommune og Akademikerne enige om å sette ned et partssammensatt utvalg som skulle se på lærerens lønnsutvikling fra 2004 til og med 2019, sammenlignet med andre kommunalt ansatte. 2004 var året da forhandlingsansvaret ble overført fra staten til KS.

Målet med det partssammensatte utvalget var å få en omforent virkelighetsforståelse om lønnsutviklingen og hvilke elementer som har påvirket den. Det var Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK) som gjennomførte arbeidet.

I juni 2020 forelå den endelige rapporten. Den slår fast at i alle de utvalgte tidsperiodene er den samlede registrerte datolønnsveksten lavere for undervisningspersonalet enn i «kapittel 4, øvrige, eksklusive ledere». Når en ser på hele perioden 2004–2019 er denne forskjellen 14,1 prosentpoeng.

Det vil si at dersom lærergruppene hadde hatt den samme gjennomsnittlige lønnsutviklingen som øvrige kommunalt tilsatte i perioden 2004–2019, ville dagens gjennomsnittlige lønnsnivå for lærerne, vært ca. 50.000 kr høyere.

Jeg tar det nærmest for gitt at Mikalsen ikke aksepterer disse tallene heller.

De delene av teksten som omhandler lærermangel og -kompetanse er det liten vits å kommentere nok en gang. Mikalsen fortegner virkeligheten, og vet det nok selv.

Hvis påstanden om at KS ønsker flere med lærerutdanning inn i skolen skal stå til troende er det ikke flere avisinnlegg, tallkrangler og rekrutteringskampanjer som skal til. Ta tallene for lærernes lønnsutvikling på alvor, og gjør noe med lønna. Enighet med andre forbund forhindrer ikke det.

I Hurdalsplattformen kan vi lese at "Regjeringa vil møte den varsla lærermangelen med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og beholde fleire kvalifiserte lærarar».

Hvordan skal regjeringa klare det med KS som arbeidsgiver for lærerne?