Undertegnede har tidligere skrevet et åpent brev til politisk ledelse i Tromsø kommune og Troms fylkeskommune om det manglende busstilbudet på Sør-Tromsøya som en følge av gravearbeidene som vil pågå i Røstbakken i lang tid fremover.

Vi har ikke fått noe svar, men dere trenger ikke svare. Nylig ble det publisert ei melding fra fylkeskommunen hvor man erkjenner problemet og hvor man kommer opp med ei ny løsning som er bedre enn den som har eksistert i et par måneders tid nå. Det er vi egentlig fornøyd med.

Vår intensjon med å skrive et åpen brev til de politiske ledelser var at vi raskt så at problemet ikke skyldes dårlig politisk planlegging i kommune eller fylkeskommune. Det hele skyldes uklar dialog mellom administrative enheter på tvers av forvaltningsnivåene (altså Vann & Avløp i kommunen og Fylkestrafikk i fylkeskommunen), og vi hadde et håp om at dersom denne saken ble løfta opp på politisk nivå så kunne den få ei løsning.

Det har den fått, og det er grunn til å gi honnør til politikerne som har arbeidet hardt for å få ei løsning på plass, både i kommunen og i fylkeskommunen. Det takker vi for.

Samtidig er ikke løsninga fullgod; det er fortsatt utfordringer knyttet til å ta med rullator eller barnevogn på bussen, det er fortsatt liten kapasitet i rushtida (sjøl om bussene går oftere) og det er fortsatt svært lav rutefrekvens midt på dagen. Vi vil oppfordre til at det arbeides videre med å løse disse utfordringene også.

Dessuten gir denne saken også grunn til refleksjon over det administrative samarbeid mellom kommune og fylke i tida fremover; vi regner med at det ikke er siste gang det skal graves midt i en busstrasé. Hvordan skal man da «planlegge på tvers» slik at man kan ha et brukbart busstilbud og slippe et slags folkelig opprør hver gang man graver.

Men nå går bussen. Slik Leif Juster sang det i Arne Skouens film «Bussen». Nei forresten ikke akkurat slik; Juster sang «Gamla går, gamla går» (og så nesten det som ellers står i tittelen).

Her er det ikke en gammel buss, men en ny og fin liten buss som tråkler seg gjennom de smale veiene på toppen av Sør-Tromsøya. Egentlig burde det vært to eller tre slike småbusser, slik at man også kunne synge at «bussen er til for alle»!