Vedtaket om den store økninga i eiendomsskatten for 2016 i Tromsø har med rette fått stor oppmerksomhet. Knapt noen annen politisk sak hadde større oppmerksomhet i media og i den politiske debatten i november og desember i Tromsø. Politisk har den største motstanden mot byrådets forslag kommet fra representantene for partiene som brakte kommunen i den kritiske økonomiske situasjonen, og gjorde skatteøkninga nødvendig, Høyre, Frp og V.

Jeg har langt større forståelse for negative reaksjoner fra innbyggere i en vanskelig økonomisk situasjon, og vil også beklage at den direkte informasjonen fra kommunen til innbyggerne var altfor dårlig. Det er tross alt 10 år siden gjeldende takseringa ble gjennomført, og det ble gitt en omfattende informasjon. Det ble for dårlig å bare gi samme informasjon som det forrige byrådet sendte ut med fellesfakturaen for eiendomsskatt og de kommunale avgiftene. Alle husstander skal i disse dager ha mottatt et grundig informasjonsbrev.

Du vil også finne god informasjon på kommunens nettside. Vi valgte å sende ut eiendomsskattefakturaen separat, og hver måned. Dette for å synliggjøre at eiendomsskatten er noe annet enn de kommunale avgiftene og for å fordele betalinga jevnere ut over året siden økninga ble såpass stor med økning fra 3 til 5 promille og 7 prosent økning av takstgrunnlaget. Noen misliker dette, men mange synes det er en bra ordning. Så får vi evaluere denne endringa fram mot neste budsjettbehandling i desember, og se om den skal fortsette, eller gjeninnføre to betalinger i året, mars og oktober.

Dessverre har ikke vedtaket fra 2005, etter forslag fra undertegnede, om at den kommunale eiendomsskatten burde avvikles, og at Stortinget måtte kompensere for bortfallet av denne helt nødvendige inntekten, blitt imøtekommet. Stadig flere kommuner har innført eiendomsskatt de senere årene på grunn av vanskelig kommuneøkonomi. I 2015 hadde hele 355 av landets 428 kommuner eiendomsskatt, nesten 100 flere enn for 10 år siden.

Tromsø kommune har en kritisk økonomisk situasjon, etter flere å med driftsbudsjett som er overskredet i stadig større grad, hvor det i 2014 ble brukt 82,3 mill kr mer enn budsjett. Prognosen for 2015 er nærmere 100 mill kr i overskridelser og et tomt disposisjonsfond. Vi valgte å styrke finansieringa av de viktige samfunnsoppgavene kommunen har ved å øke eiendomsskatten. Dette gjør vi samtidig som vi setter i verk omfattende samordning, digitalisering, mindre bruk av innleie og vikarer ved overgang fra deltids- til heltidsstilling.

Dette arbeidet skal skje i tett samarbeid med de ansatte. Dette vil bidra enda mer til en effektiv og god kommunal velferdsproduksjon enn økninga i eiendomsskatt. Alternativet vi i byrådet, og kommunestyret, sto overfor var dramatiske kutt i ikke-lovpålagte oppgaver innafor bydrift, veivedlikehold, barneidrett og kultur, men også store kutt innafor undervisning og helse og omsorg. For å få budsjettet for 2016 i balanse måtte derfor eiendomsskatten øke med til sammen 86,5 mill kr.

Tromsø har hatt eiendomsskatt i mange, mange år. Den ble vedtatt første gang i 1916, fem år etter at Stortinget vedtok eiendomsskatteloven. I utgangspunktet skulle den brukes for å finansiere utbygging av infrastrukturen i byene, som veier og vann og avløp. I 1975 ble det vedtatt ny eiendomsskattelov. Den viktigste endringa var at fra da av ble betalingene for vann og avløp definert som kommunale avgifter som skulle dekke den faktiske kostnaden, det som kalles selvkost. Senere ble renovasjon og feieavgift definert innafor samme regelverk.

Tidligere kunne det politisk bestemmes hvor mye som skulle kreves inn, og pengene gikk inn i den ordinære helhetlige kommunale virksomheten. Ordinær eiendomsskatt, som den eneste kommunale skatten, ble videreført som en mulighet. Fra 1992 ble det også adgang til å vedta bunnfradrag. I 2006, siste år før någjeldende taksering, var eiendomsskatten i Tromsø 5,5 promille og med et bunnfradrag på 575.000 kr. Eiendomsskatten kunne fortsatt bare kreves inn der det var «bymessig bebyggelse».

I 2007 ble det lov å kreve eiendomsskatt for boligeiendommer i hele kommunen, noe Tromsø innførte fra 2009, men det er ulike takstsoner, med høyest takst i sentrumsområdet. Å fjerne inntektene fra eiendomsskatten i Tromsø vil ramme hardest de som har størst behov for de kommunale tjenestene. Tromsø skal være en solidarisk og varm by, og det skaper vi best når vi løfter i flokk.