Det er sagt mye pent om ham som pressemann og motstandsmann. Vi vil gjerne tilføye litt fra Tromsø Forsvarsmuseum.

Gunnar Jaklin var med i dette arbeidet fra dag 1. Først var han med på å få i stand Tirpitz-utstillingen i en gammel ammunisjonsbunker fra krigens dager i 1993. Da vi fikk overtatt det som er blitt hetende «Tromsøbrakka» i 2002, var det hans verk å utstyre denne med alt som den inneholder.

Det er først og fremst hvordan okkupasjonstiden ble oppfattet i Tromsø. Men det er mer. Det er intervjuer med betydningsfulle mennesker i motstandsarbeidet. Det er en stand om sjøkrigen og Murmansk-konvoiene. Det er en stand om Tromsø som forsvarsby fra 1994, om utdanningen av polititroppene i Sverige og fra Skattøra flystasjon. Det er også en rent tysk avdeling om tilbaketoget fra Finland i 1944–1945. Over det hele er det fotografier og andre minner om tilfangetagne soldater fra Sovjet-Unionen.

Gunnar Jaklin var den fremste til å vise fram denne unike samlingen og hadde mange «økter» i sommersesongene etterpå, så lenge helsa tillot dette. Det kan nevnes at han sammen med sin far Ingvald Jaklin, redaktør i «Nordlys», i 1944 tok seg over til Sverige med en ferd som var både anstrengende og farefull. Gunnar Jaklin gikk inn i «polititroppene» med utdanning i Sverige. Han var i uniform et par års tid etterpå.

Han var høyt dekorert og var også æresmedlem i Tromsø Forsvarsmuseum.

Vi lyser fred over Gunnar Jaklins minne.