8. desember delte ordfører ut Tromsø kommunes kulturstipend for ungdom til gruppa Her e æ, som gjennom «Snakk før dæ sjøl» med Rebekka Brox Liabø oppfordrer, utfordrer og hjelper til med å gi en stemme til ungdom som ellers ikke blir lytta til.

En av dem han møtte da heter Diyala M. Khalil. Forrige uke beskrev Diyala på Facebook hvordan hun ble utsatt for grov rasisme på arbeidsplassen. Dette tar vi selvfølgelig sterk avstand fra, og ser at det er behov for et mer systematisk arbeid med rasisme og diskriminering i Tromsø kommune. Derfor inviterte ordfører onsdag 22. juni Diyala for å fortelle om sin bestilling på en strategiplan for nasjonalitetsmangfold som skal resultere i en handlingsplan mot rasisme og diskriminering i Tromsø kommune.

Strategiplanen skal jobbe rundt tre akser: Arbeidsgiveren og arbeidsstedet Tromsø kommune, brukerne av våre tjenester og beboere i våre institusjoner og innbyggerne i Tromsø kommune.

Som kommunens desidert største arbeidsgiver med rundt 7.000 ansatte, har Tromsø kommune et stort ansvar i hvordan vi opptrer som arbeidsgiver. Gjennom arbeidet med strategiplanen skal vi undersøke hvordan vi behandler våre ansatte, hvordan vi rekrutterer med tanke på det store nasjonalitetsmangfoldet vi har i kommunen.

Vi vil vite om rasisme og diskriminering skjer og hvilke eventuelle tiltak som settes inn for å motarbeide dette, og hvordan vi ivaretar de som utsettes for rasisme og diskriminering. Vi vet allerede at mange opplever store vanskeligheter i jobbsøknadsprosesser på grunn av navnet sitt. Gjelder også dette i Tromsø kommune, går vi glipp av sårt tiltrengte ressurser på grunn av diskriminering?

Så har Tromsø kommune mange hundre brukere av våre tjenester og beboere. Også disse ønsker vi å få kunnskap om, skjer diskriminering og rasisme på våre sykehjem, og hvordan tas dette tak i. Videre vet vi at det vil komme flere og flere beboere på sykehjem med flerkulturell bakgrunn. Er vi rigget for å ivareta mangfoldet, slik at alle beboere skal få en verdig alderdom?

Til sist ønsker vi å rette søkelyset mot innbyggerne generelt. Benytter vi oss godt nok av det kompetansen og ressursene som ligger i ulike kulturer i Tromsø kommune, igjennom de mange nasjonalitetene som bor her? Hva står folk i av diskriminering og rasisme, og hvordan ivaretas dette? Hva finnes av tiltak allerede for å motvirke rasisme og diskriminering, og hvor er det mangler i feltet?

For vi vet det gjøres mye godt og viktig arbeid for at alle skal kunne leve trygge og gode liv i Tromsø kommune. Det gjelder både offentlig virksomhet, så vel som frivillige organisasjoners aktiviteter. Samtidig viste Diyalas historie at rasisme skjer i Tromsø, og andres historier bekrefter at vi har en jobb å gjøre.

Diyala sier hun føler seg hjemme og har sterk tilhørighet i Tromsø. Det er vi skikkelig glade for. Støtten hun har fått i ettertid betyr mye for henne, og ganske sikkert for mange av våre innbyggere. Likevel er vi opptatt av å gjøre Tromsø kommune enda bedre å bo i – for alle, uavhengig av nasjonalitet, hudfarge og religion. Derfor bestiller Arbeiderpartiet en strategi for nasjonalitetsmangfold i kommunestyret i august.

Tusen takk, Diyala, for at du var så modig og sto fram med historien din. Vi lover at ditt mot skal få betydning – dette skal vi følge tett opp.