I den pågående fylkesoppdelingsprosessen foreslår fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo å gi tillitsvalgte et økt frikjøp på bare på 1,5 årsverk ift. størrelsen ved sammenslåinga som var på 3,66 årsverk. En reduksjon på hele 60%, eller nærmere under 1/3 av nevnte 3,66 årsverk. Dette til tross for at kommunalministeren har gitt Mo garanti for å dekke kostnadene her.

Siden mange hovedtillitsvalgte kommer fra utdanningssektoren blir konsekvensene av dette at videregående skoler og utdanning i Troms og Finnmark påføres ekstra kostnader. Og det i en ellers som kjent vanskelig økonomisk situasjon innen utdanning.

Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo

Ifm. det ekstra ordinære Fylkestinget 25.2 om oppdeling av Troms og Finnmark og møte i plan- og økonomikomiteen, tok Christine B. Killie (H) opp forslaget om redusert frikjøp;

«Hvorfor har man lagt seg på et så betydelig mindre frikjøp av tillitsvalgte i den prosessen vi skal inn i nå? Min påstand er jo at i å dele opp ikke nødvendigvis blir så mye enklere enn å slå sammen, Spesielt ikke før de tillitsvalgte, fordi i den prosessen man slo sammen så var det to som skulle bli en og man gikk mot en felles målstruktur, mens nå når vi deler så kan det med stor sannsynlighet være at de her folkene skal jobbe i to organisasjoner med to helt forskjellige målstrukturer.»

Til dette svarte Mo: «Måten vi har organisert oppdelingen på vil bety at man får et mindre behov for tillitsvalgte.» Ikke særlig klargjørende svar, mulig Mo mener at arbeidsoppgaver er blitt borte. Det kan for så vidt være riktig, men det er kommet mange nye i det Killie påpeker om at man nå skal jobbe i to organisasjoner med to forskjellige målstrukturer. Noe som igjen f.eks krever langt flere møter og møtetid, mere tid til møteforberedelser og oppfølging etc.

Altså dobbelt opp med arbeid i noen sammenhenger som tillitsvalgte vanskelig kan se skal medføre til en så drastisk reduksjon i frikjøpsstørrelsen. Også noe andre organisasjoner enn Lektorlaget har tilkjennegitt ovenfor arbeidsgiver.

Er ikke selve frikjøpet stort nok, må tillitsvalgte bruke hovedavtalens bestemmelser for å få frigjort tid, og Killie fulgte opp med: «Ikke sånn at man bare går over til å bruke hovedavtalen og med det flytte kostnadene direkte ut på det enkelte skolested. For det er jo det vi er bekymret for her er nettopp kostnadene, og hvordan det her berører videregående skoler. Hvis vi har et frikjøp som kan føres på regninga til oppdelingen, så er det en kostnad man kan få dekt.» Her svarte Mo:

«Vi har ingen intensjon om å flytte kostnadene ut på skolestedene i organisasjon ifm. frikjøp, for det er en veldig klar tilbakemelding fra departementet at vi får dekt de kostnadene som løper på ifm. oppdelingen. Så det der veldig naturlig for oss at vi legger de kostnadene inn der også når det gjelder de tillitsvalgte.» Men det er akkurat det som så langt som har skjedd, vil Lektorlaget hevde. Fradelingsprosessen startet 1.1.22 og så langt skal det ikke være gitt en krone i frikjøp som kan føres på «fradelingsregninga», og Mo svarer heller ikke når Lektorlaget spør når frikjøpet blir avklart/iverksatt. Følgelig er det skolene og utdanningssektoren som får en økonomisk belastning, kanskje etter hvert av en 7-sifret beløpsstørrelse, av Mos og fylkesrådets fradelingsprosjekt. Og kanskje kan ha vært medvirkende til at fylkesrådet har måtte kutte i skoletilbudet ved Vardø og Nordkjosbotn vgs.

Det er å undres over at Mo ikke vil la departementet dekke de faktiske kostnadene til tillitsvalgte, som han har fått garanti fra kommunalministeren på, men heller la en utsatt utdanningssektor ta regninga, som igjen kan medføre til kutt i utdanningstilbudet.

I hvilken grad er dette utøvelse av god sosialdemokratisk politikk som kan ramme skoleungdom? En viktig, men noe sårbar samfunnsgruppe. Som tillitsvalgt hadde jeg forventet at sosialdemokraten Bjørn Inge Mo viste en større forståelse av viktigheten i å inkludere tillitsvalgte på en bedre måte i fradelingsprosessen måte enn det synes av det overstående.