Dette tiåret møter vi for alvor konsekvensene av en aldrende befolkning. Økt press på helse- og omsorgstjenestene krever samarbeid mellom næringslivet og offentlige myndigheter – ikke det motsatte.

En ny rapport fra Menon Economics viser at private tilbydere er sentrale for velferdstilbudet i Distrikts-Norge. En innskrenking av private tilbyderes mulighet til å levere velferdstjenester kan redusere tilbudet for folk i mange distriktskommuner.

I Norge har vi lange tradisjoner for samarbeid mellom offentlige og private tjenestetilbydere for å sikre et godt tilbud i hele landet. Vi kjenner det aller best innenfor barnehagesektoren, men private tilbydere bidrar til et godt helse- og velferdstilbud også på mange andre områder. Pandemien har tydeliggjort behovet for en fleksibel og skalerbar helsetjeneste for å sikre et godt tilbud uansett bosted og størrelse på lommeboken. Private tilbydere som leverer til kommune og stat bidrar til nettopp dette.

I Hurdalsplattformen slås det fast at «en ny regjering skal kraftig redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden», eksempelvis fase ut «store kommersielle aktører innenfor barnevernet” og “avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren». Vi er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan få for helse- og velferdstilbudet i vårt langstrakte land.

Om lag 90 prosent av alle helse- og omsorgstjenester leveres av det offentlige, enten det er kommuner eller staten. Rundt 10 prosent leveres av private bedrifter og private ideelle på oppdrag fra det offentlige. På landsbasis er likevel private tjenestebedrifters tilstedeværelse langt høyere enn for ideelle, som i større grad opererer i sentrale strøk. Dette kommer frem i rapporten Ideelle og kommersielle aktører i helse- og omsorgssektoren, som Menon Economics har utarbeidet på oppdrag fra NHO Service og Handel.

Konklusjonen i rapporten er klar: Det er distriktskommuner som vil rammes hardest av en eventuell utfasing av private helse- og omsorgsbedrifter. Svært mange kommuner er i dag helt avhengig av at det finnes private tjenestetilbydere for å dekke sitt behov i helse- og omsorgstilbudet.

Vi mener at de private aktørene – både private og ideelle – har en viktig rolle som et supplement – og ikke konkurrent - til det offentlige også i årene fremover. Vi må sikre at vi får mest mulig omsorg for velferdskronene. Et skarpt og kunstig skille mellom ulike driftsformer vil ikke tjene brukerne som har behov for tjenestene. Ut fra funnene i Menons rapport kan det bli risikosport å gjennomføre drastiske endringer i bruken av private tjenestetilbydere. Alternativene vil være begrenset, kostbare og ta tid å bygge opp.

Vi ønsker å invitere til et samarbeid mellom offentlige, private og ideelle om hvordan vi kan løse folks behov på en best mulig måte – uavhengig av hvor de bor. Det kan handle om barn som trenger rask og god hjelp fra et kompetent barnevern, mennesker som trenger psykiatriske tjenester, eller eldre som må ha hjemmehjelp for å få hverdagen til å gå rundt.

Sammen bør vi lære av hverandre og videreutvikle en helse- og omsorgtjeneste av høy kvalitet, løsninger som passer den enkelte, og levert av personell med riktig kompetanse. Bedriftene er klare til å bidra konstruktivt.