Den siste uka har fått meg til å tvile på nettopp det.
På Rødbanken henger et regnbueflagg. Fredag formiddag kom en dame inn, tydelig opprørt over at vi kunne stille oss bak det flagget står for. Hun var så opprørt at hun mente det var på sin plass å lekse opp en ansatt. Tall fra Barometer X viser at dette ikke er en enkeltstående hendelse. I Nord-Norge har 28 prosent av unge i alderen 18–34 år opplevd eller observert diskriminering på grunn av seksuell orientering det siste halvåret.
I løpet av helga har det kommet fram at både rasisme og homohets har rammet de som jobber med Julebyen. Og det skjer altså under Pride – som skal være en feiring av mangfoldet. Mangfoldet sprekker ikke når det kommer fram i sola. Jeg håper hetsen de opplever er det som sprekker. Dette er ikke et innlegg om tenning av julegrana eller Pride, men et innlegg om inkludering og hvordan vi som samfunn møtes til debatt.
Når hets kommer til overflaten er det på tide at vi er flere som tar utfordringen fra Øyvind Bakkeby Mo – og står opp for verdiene våre. Selv leder jeg Samfunnsløftet i SpareBank 1 Nord-Norge. Vi støtter både Pride og Julebyen – og nær tusen andre prosjekter. Penger er viktig, og noe mange trenger for å få til det de vil. Men støtte kan også være å bli sett, anerkjent og vite at noen står der når det blåser. Derfor er jeg glad for at prideflagget vaier fra Rødbanken. Samtidig håper jeg Frelsesarmeen i Tromsø sitt arbeid med å tilby mat, varme klær og verdighet ikke lider under en debatt som egentlig handler om noe helt annet.
Under Agenda Nord-Norge forrige uke utfordret gründer Samina Ansari salen til å gå inn i egne fordommer. For fordommer har vi alle sammen, og første steg er å prøve å avdekke dem. Det er skummelt, og det fordrer at vi har en samfunnsdebatt som ikke går løs på enkeltpersoner. I Barometer X svarer 65 prosent av de unge at de har opplevd eller vært vitne til diskriminering det siste halvåret, og den vanligste årsaken er etnisitet. Det bør bekymre flere. Dette rammer enkeltpersoner hardest, men det rammer også Nord-Norges fremtid. Tallene viser nemlig at de som opplever diskriminering i langt større grad ser for seg å bo utenfor landsdelen.
Over år har Konjunkturbarometeret for Nord-Norge pekt på at vi blir stadig færre folk i nord. Den lille veksten vi har i 2022 skyldes arbeidsinnvandring, og de har blitt stadig viktigere også for verdiskapningen i landsdelen. Vi trenger at enda flere ser mot nord, skal vi fylle de om lag 9.000 ledige jobbene i landsdelen akkurat nå. Da er det avgjørende at vi lytter til de som opplever at samfunnet vi sammen skaper ikke har rom nok for dem. Det burde være unødvendig med kampanjer som #doarváidál/ #noknu, hvor vi sto opp mot trakassering av samer.
Men vi må anerkjenne at hets og diskriminering skjer, og tørre å snakke om det. Historiene må fram i lyset, så vi evner å ta tak i det. En rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet viste at ni prosent av kommentarene på Facebook-sidene til NRK og TV2 inneholdt hat, og våre undersøkelser viser at unge har høy terskel for å skrive debattinnlegg i avisene eller på sosiale medier.
Selv om det i spaltene og kommentarfeltene kan kjennes ut som at vi kanskje ikke er så rause og inkluderende som vi liker å tro, så viser tallene at arbeidsinnvandrere nå blir værende lenger når de først flytter hit. Tallene gir håp. Det samme gjør det at rekordmange tok til gatene under Arctic Pride.
Samina Ansari kom også med en utfordring om å ta et valg – lar vi oss styre av frykt eller håp? Jeg velger håp. Jeg håper de som opplever sjikane og hets ser at støtten fra dem som står opp for dem er større. Jeg håper det nytter å løfte fram historiene, og at det sånn sett kan få en slags mening å stå gjennom hetsen. Jeg håper vi blir flinkere til å være rause og inkluderende, og tar vare på tilliten som er nødvendig for en god samfunnsdebatt.