Storhaugen, det nye boligprosjektet i Clodiusbakken, er blitt kritisert av naboene. De hevder det er nesten en etasje høyere enn det skulle bli.

En av arkitektene bak prosjektet, Nils Mjaaland fra Blå Arkitektur og Landskap as, har kritisert utbygger for å maltraktere arkitektenes design til det ugjenkjennelige. Han går så langt som å si at det er uetisk av utbygger å bruke deres illustrasjoner og hans navn i markedsføringen. Consto sa opp arkitektene før bygget var ferdig, så avvikene mellom bygg og tegning er ikke deres verk.

Er Storhaugen en skandale? Saken begynte i 2006, da Dahl Uhre arkitekter as lanserte «Slangen og Konglen», ei lavblokk som kurvet seg gjennom terrenget og ei åtte etasjers, rund boligblokk. Prosjektet var spenstig og ekstraordinært.

I 2016, da prosjektet nærmet seg byggestart, var Blå Ark. inne i prosjektet. Det var buede fasader av perforert materiale. Buede vinduer skulle følge fasadens kurver. Det lå lavt og lekkert i landskapet. Det var svært ambisiøst.

Men så begynte forenklingen, bit for bit. De buede fasadene ble til hjørner. Fasaden ble til plater. Men fortsatt så det bra ut. De store vinduene gav fasaden karakter. Spesielt hjørnevinduene, der glass møter glass, var spektakulære.

Da bygget kom opp, var de fine hjørnevinduene droppet og erstattet med det Mjaaland omtaler som «et kaos av standardvinduer». Stilig ble erstattet med plumpt.

Til slutt ble «Slangen», i beste fall, bare ei vanlig lavblokk. I alle fall på utsiden.

Så var det innsiden.

Man forventer avvik fra illustrasjonene når man kjøper leilighet som ikke er bygget. Hvor mye avvik må til før det er snakk om villedende markedsføring? Døm selv:

Prospekt: Bred énstavs parkett. Trendy og dyr. Sus av gamle bygårder. Levert: Trestavs eikeparkett. Smalere og billigere variant.

Prospekt: Stilig designkjøkken med blanke overflater. Levert: Ordinært kjøkken, ingen wow-faktor.

Prospekt: Ingen lister langs vegger og tak. Lister er den slurvete snekkers signatur, sa en snekker til meg. Levert: Lister langs vegger.

Prospekt: Spektakulære vinduer som møtes, glass mot glass i hjørner. En hovedkvalitet. Levert: Ikke hjørnevindu.

Prospekt: Innglassingen til vinterhagen består kun av glass, unntatt et par nette, sorte stålrammer.Levert: Brede hvite karmer, tyngre og uelegant.

Leilighetene er ikke under standard. Problemet er at all markedsføring lover et ekstra påkostet boligprosjekt, og så smaker produktet billig. Les bare hvordan meglerne beskriver Storhaugen:

«Tromsø på sitt aller stolteste og flotteste.» «En perle for deg med øye for detaljer, og vet hva du skal se etter.» «De lave arkitekttegnede boligene føyer seg naturlig inn i det vakre boligområdet …»

Ja, når det gjelder akkurat det med lavhet.

Naboene hevder Storhaugen er nesten en hel etasje høyere enn det skal være. Har de rett?

Her kommer detektivarbeidet, og jeg tror jeg har løst gåten etter nitide studier. Tegningene er så grassat misvisende at jeg trodde det sirkulerte skisser til to forskjellige prosjekter, med en etasje høydeforskjell. Jeg sendte opprinnelig en tekst til avisa der jeg hevdet dette. Så skjønte jeg at jeg hadde tatt feil. Det finnes nemlig tre typer løgner: Løgn, forbannet løgn og illustrasjoner.

I versjonen fra 2016 skulle blokka ha tre etasjer mot Clodiusbakken, slik som i dag. I første etasje skulle det være tiltalende leiligheter. Illustrasjonene var soleklar på at det var tre etasjer. Førsteetasje ble senere endret fra leilighet til garasje, med heslig vegg uten vindu. Illustrasjonene for denne utgaven viser ikke garasjen, den er som sunket ned i terrenget.

Det gis inntrykk av at leilighetene som i dag kneiser på sokkelen egentlig ligger på grunnplan, med åpning rett ut på plenen. Parkeringsetasjen er rett og slett sladdet bort ved hjelp av grønske. Derfor ser huset en etasje lavere ut.

Jeg brukte et tegneprogram for å trekke opp linjene og fant, til min overraskelse, ut at høyden trolig er teknisk korrekt. Skissen er bare så utrolig misvisende. Og folk har blitt lurt. Inkludert meg. Og naboene. Hvis disse skissene inngikk i nabovarselet, er det en skandale.

I kommunens arkiver finnes det illustrasjoner som er lettere å forstå. De viser en tydelig, høy sokkelfasade i grønt, i samme farge som vegetasjonen. Hva nå enn det skulle bety. Men disse er ikke brukt i markedsføringen.

Daglig leder i Nor-Bygg, Ivar Edvin Olsen, uttaler i Nordlys, sant som det er, at det kan bli vanskelig å gjenskape landskapet slik som i deres egne illustrasjoner. Nemlig å plante gress og lyng langs oppetter en garasjevegg. Han forteller oss dermed at tegningene ikke var ment å vise noe som skulle lages. Hva var da hensikten med illustrasjonene?

Bak Storhaugen står store og kjente aktører som Nor-Bygg og Consto. Måten de har traktert arkitektenes visjoner og brukt misvisende illustrasjoner, står til stryk. Skyldes dette en rad av uheldige omstendigheter? Eller skyldes det en elementær mangel på profesjonalitet og forretningsskikk?

Jeg ville ikke våget å kjøpe ei leilighet før det bygges. Etter å ha sett hvor ofte tegninger og endelig resultat ikke matcher, er min tillit til byggebransjen stadig mer frynsete.

Hadde jeg kjøpt meg inn på Storhaugen, ville jeg blitt skuffet. Men det er bare fordi jeg «har et øye for detaljer og vet hva jeg skal se etter». Tror jeg, i alle fall.