Så var bomstasjonene åpnet. En sak som har opptatt mange både fordi den oppleves som svært sosialt urettferdig og økonomisk belastende.

Innbyggere uten alternativer tvinges til å betale bompenger samtidig som hele saken fremstår som en gladsak hvor man nærmest inviteres med til et spleiselag.

Fra kommunens politiske flertall har det vært uttalt at man har forståelse for dem som har utfordringer med å få endene til å møtes når bomstasjonene åpnes.

Da er det store spørsmålet: hva er det dette politiske flertallet mener å ha forstått?

Er det virkelig slik at kommunens politiske flertall i Tromsø har vært klar over at innføringen av bompenger vil ødelegge nattesøvnen til innbyggere med økonomisk utrygghet i uoverskuelig tid fremover, og likevel valgt å flagge høyt når bommene nå kom i drift?

Når medlemmer av kommunens politiske elite i tillegg opplyser at de med (veldig) dårlig råd ikke har bil, og dermed ikke vil bli rammet av bompengene innser man at det er langt mellom to verdener i den vesle 9000-byen vår.

Det samme politiske flertallet har også oppfordret sterkt til å benytte kollektivtransport med lovnad om hyppige bussavganger og flere busser i drift.

Nå erfarer dagens reisende det helt motsatte. De som er så heldige å ha mulighet til å velge buss opplever overfylte busser der samtlige ståplasser også er opptatt. Grunnskoleelever på tur til skolen blir avvist og nektet adgang på bussen på grunn av fulle busser.

Å handle på nett og hente pakken på Jekta har også blitt ei utfordring dersom man velger å ta bussen hjem. Det meldes at bussjåførene ikke ønsker reisende med pakker eller handlenett da dette opptar ekstra plass. Bussforbindelsen ut til de fleste distriktene er fortsatt bare tilrettelagt for turister med få avganger og enda færre returer.

Hvis undertegnede skal benytte bussen til jobb vil arbeidsdagen bli under fire timer dersom man skal rekke eneste og siste buss hjem. El-sykkel er heller ikke noe alternativ, da denne reisen vil ta over 3 timer hver vei.

Løftene om ordentlige innfartsparkeringer ble som man vet kun tomme løfter. Kanskje var det for å «roe gemyttene»?

Når det nå meldes at nedgangen i biltrafikken allerede er i gang etter første dag med bompenger vil det nok ikke være lenge før de uten alternativer blir tvunget til å øke sine bombelagte bidrag til det samme «spleiselaget».

Samtidig vil de innenfor en viss sone med alle severdigheter innen rekkevidde fremdeles være fritatt, eller skal vi si «ikke ha mulighet til» å delta i dette «spleiselaget».