Det er bare noen få uker siden statsminister Jonas Gahr Støre konkluderte med at det var gjort altfor lite for samisk språkopplæring. Det var i anledning samenes nasjonaldag, sjette februar, at innrømmelsen falt.
I VG tirsdag får nettopp Støre-regjeringen hard kritikk fra Sametinget, for ikke å gjøre tilstrekkelig mye for den samiske språkopplæringen, jamfør den nye opplæringsloven regjeringen skal legge fram for Stortinget. Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen sier i et intervju til avisa at Sametinget ikke vil gi sin tilslutning til det nye lovforslaget, da de mener at de gjennom kontinuerlige konsultasjoner med regjeringen helt siden i fjor vår har talt til døve ører.
Det er hard kost fra Mikkelsen. Sametinget har hatt følgende krav til den nye opplæringsloven:
Lovfeste rett til samiske læremidler i samisk skole. Legge til rette for at flere elever skal få hospitere i samiskspråklige miljø. Legge til rette for at flere samiske elever får opplæring i og på samisk, også i andre fag. Gjøre at flere byer enn de som gjør det i dag forpliktes til å gi et samisk skoletilbud.
Mikkelsen sier at de har forsøkt å foreslå en rekke tiltak de mener vil kunne gjøre flere barn samiskspråklige, men at de har møtt kvist hele veien, da de mener dette er tiltak regjeringen ikke ønsker å innføre. Det at opplæringsloven i seg selv var et vesentlig grep i fornorskningsprosessen, da samiske elever ble nektet både å snakke og skrive samisk i norsk skole, gjør at den manglende samforståelsen oppleves ekstra sår og problematisk.
Regjeringen selv er ikke enig i beskrivelsen og svarer, gjennom statssekretær Kjetil Vevle (Ap), at regjeringen selv opplever at det har vært «gode og konstruktive møter med Sametinget» og at «Sametinget har kommet med nyttige innspill til arbeidet». Da den nye opplæringsloven ikke legges fram for Stortinget før våren 2023, ønsker de ikke si mer enn dette.
Å si at det er et stort gap mellom de to partene er med andre ord ingen overdrivelse. Og saken er komplisert. Da VG, i anledning samenes nasjonaldag i år, intervjuet samtlige sametingspresidenter gjennom tidene, var nettopp satsing på det samiske språket den viktigste enkeltsaken alle trakk fram.
Det er ikke rart. Språk er kultur, språk er identitet, språk er tilhørighet. Dette så vi ikke minst da debatten raste for 12–13 år siden, i forbindelse med om hvorvidt Tromsø skulle bli en del av det samiske språkområdet.
For kulturer som har vært forsøkt holdt nede – og sågar eliminert – av sentrale myndigheter, er det derfor ikke det minste underlig at en ny opplæringslov er å anse som ekstremt viktig. At den offentliggjøres i samme tidsrom som resultatene fra arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen kommer, gjør ikke saken mindre aktuell. Nettopp derfor er det kritisk at det er to såpass forskjellige virkelighetsoppfatninger av tingenes tilstand.
Uansett hva som blir det endelige resultatet, og hva som kommer fram av eventuelle endringer i den nye opplæringsloven, er det like fullt store utfordringer som må løses. I dag er det rett og slett store utfordringer med å skaffe til veie tilstrekkelig med pedagogisk personell som kan undervise i samisk, både i barnehager og i grunnskolen. Fornorskningsprosessen har rett og slett vært for «vellykket». Derfor må det legges til rette for å utdanne flere til å snakke samisk, samt gjøre det attraktivt for dem å gå inn i undervisningssektoren.
Ifølge UNESCO er samisk den språkgruppen i Europa som er mest utrydningstruet av alle. Derfor haster det. Norske barn lærer i dag heldigvis mye mer om samisk kultur, språk og samfunnsliv enn den nesten totale usynligheten som rådde i norsk skolevesen fram til relativt moderne tid.
I Tromsø har man også gitt det samiske språk mer rettmessig plass i offentligheten, blant annet via offentlig skilting. Men vi er ikke i mål overhodet. Derfor mener vi det er kritisk at regjeringen og Sametinget kommer seg til forhandlingsbordet igjen og forsøker å komme til enighet. Bevaringen av samisk kultur må være noe mer enn bare pompøse taler hver gang vi passerer 6. februar på kalenderen.