Er det rimelig at man som huseier i eksisterende boligstrøk brått får en rekke boenheter på en avdelt nabotomt rett i glaningen? «Nei», vil mange etablerte boligeiere si. «Ja», vil sikkert mange utbyggere svare på samme spørsmål.

Nå skal byens politikere ta stilling til spørsmålet, etter at administrasjonen har sendt fra seg sitt arbeid med «kommunedelplanens arealdel», ofte forkortet KPA. Blant de store endringene det legges opp til i det nye forslaget, er en kraftig innstramming av mulighetene for fortetting i etablerte boligstrøk.

Mens det i den gjeldende KPA-en legges opp til at man i områder utpekt som «fortettingsområder» skal kunne avdele tomter, for så å bygge inntil tre boenheter på de nye tomtene, ligger det nå an til å bli noe vanskeligere for utbyggerne.

Det er all grunn til å stoppe opp og se nærmere på fortettingspolitikken i Tromsø. Spørsmålet er ikke om store deler av Tromsø tåler fortetting, men heller hvilket omfang fortettingen i for lengst etablerte boligstrøk bør og skal ha.

Eksemplene på profesjonelle utbyggere som utnytter seg av dagens regler til fulle, er mange. Gamle hus på «luftige» eiendommer kjøpes opp, tomter deles opp og det bygges maksimalt i alle dimensjoner – alt innenfor et ganske så sjenerøst regelverk.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det skjer. Samtidig har det ført til mange vonde konflikter, der eksisterende naboer til fradelte tomter står maktesløse tilbake. Flere har uttalt i intervjuer at de opplever at de ikke har noe de skulle ha sagt når nabolaget man har bodd igjennom mange, mange år brått endrer fullstendig karakter – og med det også opplevelsen av egen bolig.

I et intervju med iTromsø denne uken vedgår da også avdelingsdirektør på byutvikling, Mette Mohåg, at de har sett mange eksempler på at dagens muligheter til fortetting har ført til dårligere bomiljø, med tanke på eksempelvis adkomst, infrastruktur, vann- og avløp.

Tomter med regulerings- eller bebyggelsesplaner vedtatt før 1988 kan bebygges med opptil tre boenheter, forutsatt en maksimal tomteutnyttelse på 35 prosent og makshøyde på 8,5 meter. For yngre områder er begrensingen to boenheter per tomt.

At det nå skal bli litt vanskeligere å etablere store, dominerende boliger i «eplehagene» rundt om i byen, blant annet med krav om reguleringsplaner for bygging innenfor fortettingsområdene, er fornuftig.

Fortetting kan nemlig ikke kun handle om å sikre nye boliger og utbyggeres muligheter til inntjening. Også verdiene og bolysten til de som i årevis har bodd og levd i området må sikres.

PRESISERING: I første versjon av denne lederen kunne det, i ett avsnitt mot slutten av artikkelen, fremstå som om dagens regler ble beskrevet som de nye foreslåtte reglene. Dette ble endret fredag 31.03 2023 kl. 0829.