I over fire år har Gunnar Wilhelmsen kjempet hardt mot miljøkrav til oppdrettsbransjen.

I over fire år har Gunnar Wilhelmsen holdt skjult sine betydelige eierinteresser i oppdrett.

I over fire år har Gunnar Wilhelmsen drevet politikk som vil øke hans private inntekter.

For ordføreren eier gjennom andre selskap 10–12 prosent av Lerøy Nord AS, og hans påstand i dag om at dette ikke er oppdrett, den er heller tvilsom.

Det er ett av 18 datterselskaper til Lerøy Seafood Group ASA, som særlig tjener penger på oppdrettsfisk. Dette morselskapet hadde aleine et resultat før skatt på 1,75 milliarder kroner i fjor.

Men det samme morselskapet har altså 18 datterselskap, som i tillegg inngår i et konsern med totalt 52 selskaper. Konsernmodellen gjør det vanskelig for vanlige folk å ha full oversikt over hva eierskap i ulike selskaper gir den enkelte eier i kroner og øre hvert år. Men vær ikke et øyeblikk i tvil om at dette er klart lønnsomt for Gunnar Wilhelmsen. Ingen kjøper seg så stort opp i et av landets største oppdrettskonserner for moro skyld.

Lerøy Nord eies 51 prosent av Lerøy Seafood Group, mens resterende 49 % eies av Særnorsk AS. I sistnevnte selskap har Wilhelmsen kontroll på 21,67 % av aksjene. Det er like mye som blant andre JMJ Invest AS, som er nesten heleid av tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. Inntil videre leder hun stort på sin partikollega i Tromsø, når det kommer til å pleie egeninteresser med politikken de driver og har drevet. Hun er jo også medeier i oppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen AS, et oppdrettskonsern hvor morselskapet omsetter for 2,5 milliarder kroner og hvor resultatet før skatt var 440 millioner kroner i fjor.

Gunnar Wilhelmsen har sørget for å maltraktere det historiske vedtaket om å kreve at fremtidig oppdrett skulle komme i lukka anlegg, som kommunestyret i Tromsø gjorde i november 2018. Riktignok lagde kommunen i stedet et strategidokument med mange fagre ord om oppdrett og miljø. Men den kystsoneplanen som skal opp i kommunestyret nå speiler slett ikke de fagre ordene. Det legges opp til at 11 av de 12 nye lokalitetene som foreslås skal drives på samme tvilsomme måte som nesten alt oppdrett hittil.

Og Særnorsk AS har hatt sin eierandel i Lerøy Nord, på nesten halvparten av selskapet, siden 2016. Wilhelmsens heleide Triko AS økte imidlertid sin særnorske andel fra 18,75 til 21,67 prosent i 2018. Han var altså involvert i oppdrettskonsernet allerede før han lanserte sitt ordførerkandidatur i 2018. Han holdt kjeft om det da han undergravde det historiske vedtaket samme høst. Og han har holdt kjeft om det gjennom tre år som ordfører.

Det er ikke greit i en kommune hvor både forvaltning og debatt har dreid seg så mye om oppdrett, og hvor ordføreren i løpet av kystsoneprosessen har nøyd seg med å påvirke i kulissene. Åpen debatt er blitt sjelden kost. Er hans partikolleger og resten av kommunestyret komfortabel med det?

Politikere med eierinteresser innen oppdrett begynner også å bre seg ubehagelig mye. I tillegg til de to nevnte er det en rekke eksempler. For eksempel eier stortingsrepresentant for Frp, Helge André Njåstad, aksjer for over 100.000 kroner i ulike oppdrettsselskap. Samtidig driver han utstrakt lobbyvirksomhet for dem.

TV2 skal også ha hatt et nyhetsinnslag sist månedsskifte, som avslørte at flere ordførere langs kysten har oppdrettsaksjer. Ikke vet jeg om de nevnte ordføreren i Ørland, Ogne Undertun (Ap). Men da han beklaget seg på vegne av oppdrettsbransjen over eget partis skattepolitikk, i NRKs Debatten 10. november, så ble det ikke nevnt at han er aksjonær i Mowi ASA, verdens største oppdrettskonsern. Og Troms Ap har fortsatt aksjer i flere oppdrettsselskap.

Jeg kunne fortsatt med mer. Plass og tid begrenser meg. Dette innlegget skulle jo dessuten handle om forslaget til kystsoneplan. Jeg må da i hovedsak vise til SVs gode innlegg i lokalavisene nylig. Og påpeke at to ting opptar meg aller mest. Det ene er at Statsforvalterens og Fiskeridirektoratets innsigelser mot lokaliteter må tas hensyn til. For eksempel kan man ikke legge et anlegg på en gyteplass, som ved Kvitbergan i Ullsfjorden. Og så er forslagene på yttersida av Kvaløya i alle fall altfor mange innafor et lite område, også fordi de blir liggende for nær den allerede avsatte lokaliteten Fellesholmen.

iTromsø har lagt fram leserinnlegget for Gunnar Wilhelmsen, som opplyser at han ikke har noen kommentarer til det.