Tore Andreassen tar i et innlegg opp spørsmål og ber om svar fra Tenk Tromsø. Andreassen har gode og relevante spørsmål i den løpende samfunnsdebatten, som undertegnende her skal forsøke å svare ut.

1. I Nordlys 17 oktober er budsjettet til Bypakken publisert, med en total ramme på kr. 6,540 milliarder, inkl. mva. beregnet i 2021 kroner. Tromsø kommune har som andre kommuner, fritak for mva. på infrastruktur prosjekter, gjennom refusjon av mva. fra staten. Hvordan blir dette fritaket behandlet i budsjettet i Bypakken?

Svar: Kommunen og fylkeskommunen skal bidra med en egenandel på minst 20 % av investeringskostnad (eks. merverdiavgift) ved investeringer på kommunal eller fylkeskommunal vei. Totale egenandeler er beregnet til 630 mill.2021-kr.  All merverdiavgift som staten refunderer for disse prosjektene, skal føres tilbake til bypakka. Beregnet merverdiavgift på kommunale og fylkeskommunale veiinvesteringer er 630 mill.2021-kr.

2. Det er opplyst at Staten skal bidra med 1,490 milliarder i «spleiselaget» som Bypakken er. Investeringene er på kr. 5,232 milliarder eks. mva. Mva utgjør kr. 1,308 milliarder.

Svar: Statens bidrag i bypakken består av 790 millioner 2021-kroner i belønningsmidler (statlige tilskuddsmidler) og 680 millioner 2021-kroner til E8 Flyplasstunnel.

3. Da har det vært greit å få konstatert at bidraget fra staten er på 1,490 + 1,308, sum totalt kr. 2,8 milliarder. For det kan vel ikke være slik at bidraget kun er refusjon av mva (+ kr. 182 mill)?

Svar: Se svar på spørsmål 2

4. Budsjettet er som nevnt i 2021 kroner, uten poster for prisstigning eller uforutsette kostnader. Anleggsbransjen har til nå en prisstigning på ca. 20-25 % fra 2021 på denne type arbeider. Hvordan ser Tenk Tromsø for seg at økningen bare på prisstigning til nå på 1,3 til 1,6 milliarder skal dekkes inn?

Svar: Styringsformen til Bypakke Tenk Troms er porteføljestyring. Bakgrunnen for valgt styringsform er at Bypakke Tenk Tromsø skal følge prinsippene som følger av bompengeavtalen fra 2019: kostnadskontroll innenfor den fastsatte økonomiske rammen, porteføljestyring og 20 % egenandel for lokale parter. Porteføljestyring innebærer blant annet at en eventuell kostnadsøkning eller eventuell inntektssvikt skal håndteres gjennom porteføljestyring av den definerte prosjektporteføljen (angitt i Prop.99S), og ikke gjennom økte takster og/eller forlenget innkrevingstid.

Sterk prisstigning vil være en utfordring for bypakken, slik den der for bygge- og anleggsbransjen og samfunnet ellers.  Det betyr at vi må gjøre et godt arbeid med forberedelsene til prosjektene, for å sikre at de prosjektene med best måloppnåelse og nytte blir gjennomført.

5. Hvordan vil økte renter og økt konsumprisindeks påvirke budsjetter og takster? Ref. bompengeselskapet i Bergen som nå ønsker å øke takstene med 8%.

Svar: I tråd med bompengeavtalen fra 2019, lokale vedtak og stortingsproposisjon 99S (2020-2021) vil Bypakke Tenk Tromsø ha en innkrevingsperiode på 15 år. Det er ikke åpning for forlenget innkrevingstid. Bompengetakstene er vedtatt i stortinget i tråd med lokale vedtak. Det er lagt til grunn en gjennomsnittstakst på 6,1 2021-kroner. Takstene kan justeres i tråd med konsumprisindeksen. Dersom gjennomsnittstaksten blir lavere enn forutsett, er det lagt til grunn at gjennomsnittstaksten kan justeres opp til gjennomsnittstakst. Eventuell justering av gjennomsnittstakst forutsetter lokale vedtak.

Valgt styringsform for Bypakke Tenk Tromsø innebærer blant annet at en eventuell kostnadsøkning skal håndteres gjennom porteføljestyring av den definerte prosjektporteføljen (angitt i Prop.99S), og ikke gjennom økte takster og/eller forlenget innkrevingstid.

6. Når det ikke blir å finnes dekning i flere av postene i budsjettet, hvem prioriterer da hva som skal ut? Det kan se ut som ny Kvaløyforbindelse, som ligger sist på listen, allerede er ute?

Svar: Bypakke Tenk Tromsø er et samarbeid mellom stat, kommune og fylke. Partene har en viktig oppgave i å sørge for balanse mellom kostander og inntekter i bypakken.  Dette vil skje gjennom porteføljestyringen (se svar 4). Styringsgruppen ledes av ordfører i kommunen og består også av representanter fra fylkeskommunen og Statens vegvesen. Statsforvalteren i Tromsø og Finnmark er observatører i styringsgruppen. Det til enhver tid gjeldende Handlingsprogram viser hvilke prosjekter som er prioritert for gjennomføring i den aktuelle perioden. Handlingsprogrammet skal behandles årlig i kommunestyret og fylkesting.

7. Jeg forstår det slik at kr. 400 mill. fra den nå avslutta bensinavgiften er tatt med i budsjettet til Bypakken, I den senere tid er det imidlertid opplyst at 270 mill. overføres til Tenk Tromsø. Er det en mangel her på 130 mill. allerede i budsjettet?

Svar: Drivstoffavgiftsmidlene har vært en del av tidligere Tromsøpakker, sist Tromsøpakke III. Hovedtiltaket i Tromsøpakke III er prosjekt Stakkevollvegen. Ubrukte midler og forpliktelser fra Tromsøpakke III skal følges opp i Bypakke Tenk Tromsø. Prosjekt Stakkevollvegen inngår dermed i prosjektporteføljen til Bypakke Tenk Tromsø. Gjenstående midler fra drivstoffavgiftsinnkevingen tilknyttet Tromsøpakke III er estimert til ca. 270. mill.kr, og vil være en del av finansieringen til prosjekt Stakkevollvegen. Eventuell underdekning i prosjekt Stakkevollvegen håndteres gjennom porteføljestyring i Bypakke Tenk Tromsø.

8. Det er opplyst at innbyggerne skal dekke 3,5 milliarder, eller 58 %. Men 58 % av 6,540 milliarder er 3,8 milliarder. Hva skyldes avviket her?

Svar: Det forventede bidraget fra bompenger er 3,8 milliarder.  Dette er tatt med i finansieringsplanen for bypakken og utgjør følgelig 58 % av total finansiering i Bypakke Tenk Tromsø.

9. Spleiselaget er mellom kommunen, fylkeskommunen, staten og bilistene. Bidrag gitt av kommunen og fylkeskommunen er indirekte også midler fra skattebetalerne. Hvor stort er dette beløpet og hvordan påvirker dette midler som nødvendigvis kunne vært brukt på andre tiltak og aktiviteter i kommunen?

Svar: Jamfør bompengeavtalen fra 2019 er det krav om 20 % egenfinansiering fra kommune / fylkeskommune for investeringer (eks. mva) på kommunal / fylkeskommunal veg ved innføring av bypakker som inkluderer bompengefinansiering.

10. Det kan se ut som om økt bruk av hjemmekontor og differensiert arbeidstid gir redusert biltrafikk, også i Tromsø. Har Tenk Tromsø sett på hvilke utslag dette kan få i budsjettene og for prioritering av tiltak?

Svar: Det er for tidlig å si noe om langtidseffekt på reisevaner som følge av de siste års endringer. Eventuelle langsiktige effekter av eksempelvis økt bruk av hjemmekontor og differensiert arbeidstid vil kunne påvirke både nivå på bompengefinansiering, og også kunne påvirke den forventede måloppnåelsen av de ulike planlagte prosjektene. Bypakke Tenk Tromsø legger opp til kostnadskontroll, monitorering av inntekter, samt måling av oppnåelse av nullvekstmål (gjennom måling av endringer i reisemønster) – samlet skal dette gi føringer for prioriteringer innenfor prosjektporteføljen, både i forhold til måloppnåelse og i forhold til økonomisk balanse i porteføljen.

11. Bypakken er vedtatt med en inndekning gjennom bompenger på ca. 3,8 milliarder. Så ønsker kommunen seg gjerne en utvidelse gjennom en Byvekstavtale. Hvis denne skulle bli forhandlet frem på samme størrelse og vilkår, vil den samlede innkrevingen fra bilistene gjennom bompenger, utgjøre 7,6 milliarder eller ca. kr. 100.000,- pr. innbygger. Som en forenklet illustrasjon kan vi da si at en familie med 2 barn «representer» å dekke inn kr. 400.000. Dette er fra penger som det allerede er betalt skatt av. Er dette bærekraftig? Ser Tenk Tromsø - og Tromsø kommune - muligheter for at dette kan skape store sosiale utfordringer?

Svar: Bypakken har en fastsatt økonomisk ramme på 6,5 mrd. 2021-kr. Av dette beløpet skal 3,8 mrd. 2021-kr finansieres av bompenger. Bompengeinnkrevingen er avgrenset til bypakken og til bypakkens definerte prosjektportefølje, med en innkrevingstid på 15 år fra oppstart av innkrevingen.

Foto: Tenk Tromsø

Byvekstavtalen er under forhandling, og omfattes ikke av bompengeinnkreving. De nye tiltakene som det forhandles om skal ikke finansieres gjennom bompenger.