Samfunnet våkner opp etter korona, også Tromsø sentrum. Nesten to år med krise har satt spor, og utfordret alle på ulikt vis. Krisetiden har også vist betydningen av gode tilbud i nærområdet. Derfor må vi fortsatt satse på gode uteområder og legge til rette for fellesskap, aktiviteter og opplevelser. Det som skjer på bakkeplanet er så viktig, for det er jo der de fleste av oss beveger oss. Derfor må Tromsø satse mer på uterom, til alle årstider. Og potensialet er stort, både i sentrum og de andre bydelene. Vi trenger en fornyelse og oppgradering som merkes av alle innbyggerne.

Tromsø trenger ikke minst et løft for sentrum, i samarbeid med private aktører, eiere og drivere. Planleggingen er i gang for en oppgradering av Storgata. Den er nå i oppløsning etter 27 år. Så det er på tide. Men oppgraderingen gir mulighet for å ta et større grep enn bare Storgata, og tenke mer ‘strøk’ og bevegelsesmønster og ta med smugene (Lehnesmåttet viser hvor bra det kan bli). Cora Sandels gate og Fredrik Langes gate må inngå i planene. Kostnader er et nøkkelspørsmål. Her kan det ligge muligheter for medfinansiering i Tenk Tromsø , ettersom store deler av sentrum er gateterminal og et viktig strøk for gang og sykkel som vi jo ønsker å gi et løft gjennom en bypakke og etter hvert ert en byvekstavtale.

Morten Skandfer (V) Foto: Ronald Johansen

Skal nye Storgata ha et enhetlig preg eller gi ulike opplevelser underveis? Standarden på Storgata må bli som i den nye delen i sør, som har blitt et populært byrom som brukes mye. Men det er ikke perfekt: Den nye belysningen i Storgata sør er svært sterk, kald og hvit, og kunne med fordel vært dempet. Vi må unngå ‘lysforurensing’ som reduserer opplevelsen av blåtimen eller nordlyset. Det ligger store muligheter i samarbeid med gårdeiere om god fasadebelysning. Rødbanken og WiTo viser hva som er mulig. Tromsø har alle muligheter for bedre lyskultur, men andre er kommet lengere, se til Hammerfest! Jeg mener det også bør være mer kunst i byrommene, enten permanent (som del av fortauet) eller i soner for ambulerende kunstverk i samarbeid med museer og gallerier. Snø kan være en del av dette: det er ikke bare et problem men også ressurs og bør brukes mer aktivt til lek, kultur og andre opplevelser. Og ikke minst: Trær og andre planter må få mer plass nordover langs Storgata enn i dag.

Oppgraderingen av gater og fortau i sentrum er også viktig for universell tilgjengelighet, dette må være det sikre snø- og isfrie området som kan brukes hele året uansett funksjonsnivå. Det vil legge til rette for aktivitet og hindre sosial isolasjon. Det blir viktig når vi får en stadig eldre befolkning. Sentrum skal også fungere kommersielt, med mange funksjoner, ulike arbeidsplasser og varelevering. I fremtiden må vi også få enklere varelevering med lettere kjøretøy. Utviklingen må skje i tett samarbeid med eiere og interesseorganisasjoner.

Sentrum er også gateterminal for bybussene. Jeg skulle gjerne sett at mange av disse får trasé og holdeplasser i Grønnegata, med mer av biltrafikken ledet inn i sentrumstangenten. Hvis bussene ikke kjører Strandgata fra Mack til Kirkeparken kan Strandgata tilrettelegges bedre for fotgjengere, enten med bare en kjørebane eller som gågate. Det ville skapt et sammenhengende gågatemiljø fra det nye Mack-kvartalet (med handel, kultur og hotell) , via Kirkeparken og Storgata til Jaklins plass og Vervet). Det ville binde sentrum fint sammen nord-sør for gående. På Strandtorget ville en bil- og bussfri Strandgate åpne for et større og oppgradert torg fra vegg-til-vegg; større, sikrere og triveligere for store og små. Da kan virkelig nye tilbud for barn på torget kombineres med kaffe i solveggen for foreldrene, dette er et tilbud sentrum trenger.

Nøkkelen til et løft for vår felles bydel, Sentrum, går gjennom en satsing på bedre forhold for menneskene. Nå starter arbeidet.