I et tilsvar til Arbeiderpartiets Marta Hofsøy angriper Høyres Markus Akselbo de rødgrønne i et forsøk på å forsvare Høyres valgløfter, som inkluderer blant annet å åpne for boligbygging utenfor dagens bygrense på Kvaløya. Ifølge Akselbo vil boligprisene i Tromsø synke om vi regulerer mer, og om vi bygger ny Kvaløyforbindelse via Håkøya. Intet nytt fra Høyre, kan en tenke – men i ei bisetning fremkommer det noe som kan forstås som ny informasjon: Høyre vil åpne for at utbyggerne skal finansiere den nye forbindelsen, antakeligvis gjennom rekkefølgekrav.

Et rekkefølgekrav i denne forstand vil bety at utbygger får bygge et antall boliger i Håkøybotn, mot at utbygger på forhånd bidrar til at ny forbindelse blir bygget.

Da Håkøyforbindelse ble utredet gjennom kommunedelplan for ny Kvaløyforbindelse i 2016, lå tunnelforbindelsen inne med et kostnadsestimat på 2,1 milliarder. Vi lar prisstigning være prisstigning enn så lenge.

Tidligere har Høyre vært ute i iTromsø og støttet Nord-Gruppen AS som ønsker å bygge 2000 boliger i Håkøybotn.

Med kostnadsestimatet fra 2016 vil dette bety en ekstrakostnad tilsvarende to milliarder delt på 2000 boliger, altså en million kroner per oppførte bolig. Med prisstigninga på tunnelen, kan vi fort påregne det dobbelte.

Å bygge infrastruktur for en ny bydel, er kostnadskrevende for kommunen. Basale nødvendigheter som vei, vann, avløp og strøm, skole, barnehage og kollektivforbindelser vil være en kostnad fordelt på alle Tromsøs innbyggere. Høyre har selv drevet valgkamp for at vi må få beholde mer av egen inntekt, eksempelvis ved å senke eiendomsskatten. Resultatet vil da være at ny infrastruktur i Håkøybotn må konkurrere med sårt tiltrengte oppgraderinger innenfor dagens boliggrense – herunder ny skole i Tromsdalen, nytt bo- og velferdssenter på Kvaløya og nye idrettshaller for byens unge.

Et alternativ til å pålegge disse kostnadene på hele befolkninga gjennom skatteseddelen, er å påføre utbygger flere rekkefølgekrav. Da vil kostnadene på de potensielle boligkjøperne i Håkøybotn stige ytterligere.

Det er et kommunalt ansvar å tilrettelegge for at det bygges nok og riktige boliger. SV og de rødgrønne partiene har satt i gang flere tiltak som skal bidra til det, herunder kjøp av Åsgårdmarka til boligsosiale formål, opprettelse av et kommunalt boligselskap og ved å foreslå regulering av ytterligere boligområder gjennom KPA. I dag er det ferdigregulert for bygging av i overkant av ti tusen boenheter i Tromsø.

Vi sitter igjen med to scenarioer, gitt at ny Kvaløyforbindelse bygges via Håkøya:

Det legges opp til storstilt utbygging i Håkøybotn, der rekkefølgekrav til utbygger tvinger opp boligprisene, stikk i strid med behovet for prisgunstige boliger som kan hjelpe flere inn på boligmarkedet –

Eller, det legges opp til storstilt utbygging i Håkøybotn, som en prioritering der utgiftene finansieres enten gjennom økt skatt, eller gjennom å nedprioritere andre nødvendige prosjekter i kommunen for øvrig.

Høyres valgløfte om Håkøyforbindelse og en ny bydel på Kvaløysletta vil bety enorme kostnader som noen må dekke. Spørsmålet er hvem.

Dagens politikk som legger opp til fortetting og samordnet transport- og arealplanlegging innenfor gitte bygrenser, er ikke til for ingenting. Det er politikk som tilgjengeliggjør kommunens fasiliteter for flere, gjennom gode kollektivsystemer, kortere avstander og tilgang til et mangfold av aktivitetstilbud. Fortettingsstrategien har vært anerkjent verden over siden 1980-tallet, men Høyre ser ut til å sitte fast i fortida. I et forsøk på å forstå hvorfor, kan vi jo starte med å spørre Akselbo – hvordan ser regnestykket ditt ut?