Ingen skal betvile at TIL igjen kan bli den største og viktigste klubben i landsdelen. Men forutsetningene har tilsynelatende sjeldent vært så skjeve som før søndagens utsolgte kamp mellom TIL og Bodø/Glimt på Alfheim.

Bodø/Glimt har vunnet seriegull de to foregående sesongene. Tilbake i 2019 tok klubben sølv, samme år som TIL rykket ned. Der TIL har hatt nok med seg selv, og kjempet med ryggen mot veggen for å berge plassen i Eliteserien, har Glimt spilt drøssevis med europacupkamper, og på veien fått stempelet «hele Norges Glimt». Foruten i Tromsø, så klart.

Store salg på Patrick Berg (40 millioner), Jens Petter Hauge (55 millioner), Erik Botheim (60 millioner) og Victor Boniface (20 millioner) har kommet på toppen av betydelige inntekter fra det nevnte europacupspillet. Slik sett ærlig opptjente penger. Glimt vil aldri selv gå ut med noen summer, men totalt sett kan de ha gjort seg minst et sted mellom 300 og 400 millioner kroner siden 2019.

Det finnes knapt en nasjonal aviskommentator eller journalist som ikke har hyllet denne «reisen». Antakelig ganske uvirkelig for en liten og forblåst kystby rett nord for polarsirkelen.

TIL spiller i samme liga, men samtidig ikke. Der «Gutan» ikke hadde råd til å hente en eneste etablert spiller på permanent basis i sommer, måtte de i stedet låne en spiss fra ingen andre enn nettopp Bodø/Glimt. Det står i grell kontrast til hva som foregikk 50 mil lenger sør.

Bodø/Glimt hentet sju spillere i sommer til intet mindre enn omtrent 100 millioner kroner. En ukjent danske kom inn for 26 millioner. En slovener kom med en oppgitt prislapp på 10–11 millioner. Glem heller ikke Lars-Jørgen Salvesen, som kom inn for å erstatte nevnte Boniface. Der fikk Strømsgodset et sted mellom 13 og 16 millioner.

Toppen av kransekaka kom rett før overgangsvinduet stengte i slutten av august. Patrick Berg kom hjem etter bare et halvt år som utenlandsproff i Frankrike. Til omtrent den samme prislappen, som da han dro.

Berg trenger knapt en nærmere presentasjon. Barnebarnet til Harald «Dutte», med Ørjan som pappa og Runar som onkel blir det knapt en mer Bodø enn hva Patrick representerer.

Noen vil hevde at en slik pengebruk slik Glimt har drevet med vil være nødvendig for å etablere en toppsatsing i drift. Det alltid vil være diskusjoner rundt hvordan beløp Glimt har fått inn, skal anvendes. Like fullt finnes det en fornuftig mellomting mellom ikke å bruke omtrent noen penger, og det vi har vært vitne til de siste par månedene. Selv det gamle og forslitte begrepet «full sjømann» er ikke dekkende her. Vi snakker altså om en spiller som for tiden var benkesliter i den franske klubben Lens, og ikke har startet én eneste kamp i inneværende sesong, samt bare to i hele vår.

For trodde du 100 millioner kroner var mye, ligger det atskillig mer bak kulissene. Et eksempel er lønnsutbetalingene i Patrick Bergs avtale. Slike tall vil aldri bli bekreftet, men etter hva iTromsø får opplyst har Berg et lønnsnivå som nordnorsk fotball aldri har sett maken til tidligere.

Når Berg søndag kveld går ut på Alfheim, er det med en lønn som skal ligge på rundt ni millioner – i året. Kanskje inkludert diverse bonuser for signering og lojalitet. Uansett er det åtte millioner høyere enn TILs best betalte spiller, Ruben Yttergård Jenssen. Summen skal tilsvare det samme som Berg hadde i Lens.

Går Berg ut hele kontraktstiden på fem år, betyr det at Glimt bruker rundt 80 millioner på en spiller på et halvt tiår. Ta det innover deg, når man samtidig vet at Glimt så sent som i 2019 hevdet å ha 800.000 kroner i topplønn på spillerne. Ikke rart onde tunger i Bodø mener dette aldri ville skjedd med en spiller med et annet etternavn, og som dessuten bryter helt med inntrykket av en berettiget jordnærhet som er skapt av Berg-familien.

Kvinnen og mannen som går lørdagstur gjennom Glasshuset vil ha vanskelig for å identifisere seg med det slike tall. Spesielt i det øyeblikket det kommer en antydning til motgang vil det ekstreme lønnsnivået bli brukt mot både han og klubben. Så får det heller spille en mindre rolle at det ikke er utenkelig at den franske klubben tar en mindre del av lønna i starten.

En ting er at Glimt måtte matche RBKs lønnstilbud til Kjetil Knutsen, noe som gir treneren det som skal være rundt 7,5 millioner kroner i året. Noe annet er det når lønnsnivået øker på en slik usunn måte blant spillerne. Skal Glimt over tid lønne spillere med mange millioner per år? Det låter lite sannsynlig og lite bærekraftig.

I Bodø fremstår de relativt blinde for det som skjer, med noen fornuftige unntak. Inntrykket som uansett er befestet ute blant mange i Fotball-Norge er en klubbledelse som fremstår arrogante og høye på seg selv, hvis spillere våger seg å si nei til Glimt. Trener Kjetil Knutsen ble dessuten oppgitt da han innså at hele Norge ikke heiet på Glimt før kvaliken til Champions League.

I Tromsø vet vi bedre. Sead Ramovic hadde, med bankens hjelp, fire millioner i året i en periode for over ti år siden. Det har vi ikke sett siden.

TIL har kjøpt blant annet Sakarias Opsahl for under en million kroner og Niklas Vesterlund for 200.000. Utvilsomt noen skup, sett mot hva de har fått igjen på banen, og vil få igjen når de ventelig selges. Samtidig skjer dette fordi TIL ikke er i nærheten av Glimt eller andre norske toppklubbers økonomi, og må handle deretter.

Det er vel ikke utenkelig at TIL ville brukt langt mer penger på helt andre spillere, skulle de hatt noe tilgjengelig. Men jeg får håpe de ikke totalt mister grepet om egen identitet og pengebruk, slik Glimt har gjort, hvis suksessen skulle komme.

Glimt-fansen er blitt så bortskjemte at mange forlot stadion lenge før slutt, da motgangen meldte seg sist lørdag mot Molde, da de tapte 1–4 på hjemmebane. Gamle Glimt-veteraner var i harnisk over holdningene som utspant seg. Exiten fra Champions League-kvaliken har dessuten gitt et inntrykk av flere i Bodø er skuffet, fordi det «bare» ble Europa League.

TIL har alt å vinne, Glimt har alt å tape. Det er ganske utrolig at vi snakker om at TIL har en mulighet, når vi bare ser på forutsetningene der TIL har nok med å få betalt ut lønna hver måned. Men det har de faktisk, og kan samtidig være delaktig i å forpurre Glimts europacup-ambisjoner for neste år.

Det hadde vel ikke vært direkte trist.