Sannhetskommisjonens rapport vil vise hvordan fornorskningen fortsatt pågår i Norge i dag. Historisk har samiske barn blitt nektet å bruke samisk i skolen, og historien kaster skygger helt til vår tid i dag, men allerede nå kan regjering og Storting styrke samiske barns rettigheter i skolen – om de vil.
Det norske skolevesenet ble brukt som et kraftfullt virkemiddel i den over 100 år lange fornorskningsprosessen mot samiske barn. I juni fremlegger Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport, og leder Dagfinn Høybråten har varslet i VG en ubehagelig sannhet: systematisk tap av samiske språk er en fortsatt fornorskning. Som tiltak for å styrke de samiske språkene, håper jeg kommisjonen vil foreslå å styrke skolenes plikt og rolle som en kunnskapsinstitusjon for å gi elever opplæring i og på deres eget språk, også utenfor samisk språk forvaltningsområde. Det er nemlig på tide å bruke skolene som et virkemiddel til å bygge opp de samiske språkene, samisk kultur, identitet og stolthet, på samme måte som skolen ble brukt som et virkemiddel til å rive dette ned i forbindelse med statens 150 år lange aktive fornorskningspolitikk. I 1898 sendte daværende Kirkeminister Wilhelm Andreas Wexelsen i Kirke- og undervisningsdepartementet en instruks til alle skoler som sa at samiske og kvenske elever bare skulle undervises på norsk. Samisk og kvensk skulle "ikke Bruges i videre udstrækning, end forholdene gjør uomgjængelig fornødent". Denne fornorskningsinstruksen var gjeldende til 1963. Gjennom fire statlige instrukser på slutten av 1800-tallet ble kravene til at samiske og kvenske barn skulle snakke norsk i skolen stadig sterkere.
Dette har bidratt til at våre samiske språk er truede språk. Dette har bidratt til at det i dag finnes lite kunnskap om samer og samiske forhold i det norske samfunnet, og det har bidratt til at samer selv har tatt avstand til sitt eget språk.
Vi er inne i en tid nå der opplæringsloven er under revisjon. Opplæringsloven er i dag en lov som avgrenser samiske barns rett til opplæring i og på samisk. Den gir blant annet ikke samiske elever rett til å delta på samiske språksamlinger, den gir ikke rett til læremidler og den begrenser og detaljregulerer samiske barns språklæring. Rapporter og det samiske samfunnets erfaringer viser med tydelig at slik kan vi ikke fortsette.
Alt dette og mer til dannet Sametingets grunnlag for konsultasjonene med regjeringen på ny opplæringsloven. Vi ønsket endringer. Dessverre endte konsultasjonene med brudd og Sametinget kan ikke gi sin tilslutning til den nye opplæringsloven.
Målet med ny opplæringslov bør være å igjen løfte det samiske med tydelige ambisjoner for å rette opp i det fornorskningspolitikken har voldt av skade for hele vårt land. Det er derfor trist og skremmende å erkjenne at Sametinget ble tvunget til å gå til brudd i konsultasjoner på opplæringsloven når det eneste vi hørte fra regjeringen var nei, nei og atter nei i våre ambisjoner om å gi samiske barn en reell mulighet til å bli samiskspråklige. Skal vi ha et samisk språkløft i Norge, slik det står i regjeringens politiske løfte Hurdalsplattformen, så kan vi ikke lenger godta at vi har et lovverk som muliggjør et frafall på samisk språkundervisning på 60 prosent, og et lovverk som ikke sikrer at samiske elever blir samiskspråklige. Skal vi sammen klare å utdanne fremtidens samisklærere og sykepleiere må vi gjøre noe NÅ. Og muligheten til å gjøre dette løftet via grunnskolen er NÅ via opplæringsloven.
For det samiske samfunnet er godt vant med å høre at vi mangler samisklærere og det hindrer at samiske barn får god opplæring. Ofte blir mangelen en begrunnelse for at vi ikke kan gjøre tiltak. Å henvise samiske elever til å vente på at vi får utdannet lærere er ikke holdbart. Derfor er det sentralt å snu på tankerekken og heller spørre hvordan opplæringsloven kan sørge for rekruttering av flere elever til å lære samisk og hvordan vi gjennom opplæringsloven sikrer at elever faktisk blir samiskspråklige. Og ikke minst, hvordan kan opplæringsloven bidra til at vi får utdannet flere samisklærere? Det er 26 år siden sist samiske elevers rettigheter ble sist endret i opplæringsloven, vi kan ikke vente i 26 nye år.
Vi må sikre at loven faktisk gir elever reell mulighet til å bli samiskspråklige samtidig som at vi gjennomfører umiddelbare tiltak for å utdanne flere samisklærere. Derfor er den kommende stortingsmeldingen om rekruttering av samisklærere viktig. Stortinget skal behandle både opplæringsloven og stortingsmeldingen før sommeren. Det gir rom for å gjøre kraftfulle tiltak.
Opplæringsloven bør være et redskap og en nøkkel til å utvikle samisk undervisning og sørge for at vi lykkes med samisk språkrevitalisering på samme måte som "Wexelsen-plakaten" ble brukt under fornorskningspolitikken. For Sametingsrådet er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ikke foreslår en tilstrekkelig styrking av samiske barns rett til opplæring i og på samisk når vi kjenner til historien til hvorfor mange samer ikke kan snakke samisk i dag.
For selv om Sametinget har gått til brudd med regjeringen på opplæringsloven, så har det aldri før vært en så stor oppslutning for å styrke samiskopplæringen i skolene. Elever, foreldre og politikere venter på å reelt løft for samiske språk. Jeg utfordrer regjeringen, Stortinget, det samiske og norske samfunnet til å vise at vi er nødt til å gjøre større endringer for samiskopplæringen nå. Vi kan ikke ha en lov som ikke sikrer at samiske elever blir samiskspråklig, det går ikke i 2023.