Mannen, som ble pågrepet i Tromsø mandag, har under sitt opphold i Norge presentert seg med den brasilianske identiteten José Assis Giammaria. Det er under denne identiteten han også har vært tilsatt som gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø.

Under en direktesendt pressebrifing fredag uttalte PST åpent at de mener mannens virkelige identitet er russiskfødte Mikhail Valerijevitsj Mikusjin (44).

Tidligere samme dag ble det klart at straffesaken hadde fått en ny vending. Fra å være mistenkt for under falsk identitet å ha oppholdt seg i Norge på oppdrag for en av de russiske etterretningstjenestene, ble mannen siktet etter straffelovens paragraf 121 – som omhandler etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter som kan skade grunnleggende nasjonale interesser.

Mannen ble fredag som følge av dette varetektsfengslet for fire uker i Oslo tingrett, etter å ha vært holdt internert siden tirsdag med mottatt forhåndsvarsel om utvisning og tilbakekall av oppholdstillatelse.

Det er liten tvil om at man står overfor en alvorlig sak, der strafferammen er tre års fengsel. Det fins argumenter både for og mot identifisering, og som i alle saker, må disse argumenter veies nøye mot hverandre.

Når iTromsø nå faller ned på å identifisere mannen, skyldes det at vi nå vet mer om hva som har skjedd i saken, at mannens formelle status er blitt endret, at PST mener å ha kartlagt mannens egentlige russiske identitet og at de dessuten offentliggjør denne på en direktesendt sending. Det kan også påpekes at mannens identitet i seg selv er et av kjernespørsmålene i saken, og vi kan nå offentliggjøre både hva politiet mener er siktedes falske identitet og riktige identitet.

Siktelsen mot mannen er alvorlig, ikke minst sett i lys av den meget spente sikkerhetssituasjonen Norge og Europa står i som følge av Russlands krigføring i Ukraina. Saken er også unik i sitt slag. Aldri før har en utenlandsk statsborger blitt pågrepet som såkalt «illegalist» på norsk jord, altså en spion som med falsk identitet jobber for en fremmed statsmakt mot norske interesser.

Samtidig må det understrekes at etterforskningen av mannen er i en meget tidlig fase. Helt siden pågripelsen har mannen stilt seg uforstående til anklagene, selv om han fredag samtykket til fire ukers varetektsfengsling. Ifølge hans forsvarer nekter den siktede straffskyld. Han benekter å være russisk og ikke minst spion. At han blir identifisert, kan åpenbart være en belastning både for siktede og eventuelt også mannens nærmeste. Dette er alle gode argumenter mot å identifisere siktede.

Samlet sett er det imidlertid vår oppfatning at offentligheten har et stort og berettiget informasjonsbehov i denne saken, og som etter fredagens utvikling i saken også omfatter siktedes identitet.