Politistudenter fra Nord-Norge blir langt oftere værende i landsdelen etter endt studie enn studenter uten nordnorsk tilhørighet. Det er erfaringen til tromsøpolitiet, som nå etterlyser flere politistudenter fra nord.

I et intervju med iTromsø peker avdelingsleder for HR i Troms politidistrikt, Paul Davies, på lang og kostbar reisevei til opptaksprøver sørpå som en viktig årsak til den manglende rekrutteringen.

Det er flere år siden opptaksprøvene i Tromsø og i Bodø ble nedlagt – ifølge Politihøgskolen som følge av dårlig påmelding. At det ikke lenger er mulig til å få gjennomført opptaksprøver i landsdelens to største byer er selvfølgelig synd, og kanskje medvirker dette til at færre fra disse byene søker seg til politiutdanningen.

Tall fra Politihøgskolen tyder imidlertid på at fjorårets nedgang av søkere fra Troms og Finnmark det siste året ikke er noe større enn ellers i landet. Det er da også vanskelig å se at den manglende muligheten til å gjennomføre opptaksprøver i nord skulle være avgjørende for valget av fremtidig yrke. Er det en ting man er vant til i Nord-Norge, er det lange og kostbare reiseveier, og det er heller ikke nødvendigvis slik at alle som er bosatt i Nord-Norge har billigere reiserute til Tromsø eller Bodø enn de har til Oslo.

Større innvirkning på rekrutteringen har nok da lokaliseringen av studiestedene. I dag kan man ta politiutdanning på tre studiesteder, i Oslo, Stavern og Bodø, men for folk fra Troms og Finnmark vil det uansett være langt å flytte til Bodø for å studere – en by som uansett ikke er et naturlig knutepunkt for unge bosatt lengst i nord.

Tanken om at man har lettere for å etablere seg dersom man har røtter i nærheten av der man tar utdanningen, er ikke ny. For drøyt 50 år siden ble Universitetet i Tromsø etablert fordi relativt få nordlendinger tok høyere utdanning. Man hadde også problemer med å tiltrekke seg akademikere til landsdelen – og ikke minst holde på dem over tid.

På det drøyt halve århundret som siden er gått, har UiT ekspandert med en rekke ulike studiesteder i byer både nord og sør for Tromsø. Mulighetene til å ta høyere utdanning nær eget hjemsted er dermed også blitt stadig større.

Sammenhengen mellom hvor man er fra, hvor man studerer og hvor man etablerer seg med jobb og bolig, burde være like relevant også for politistudentene. Politimester i Finnmark, Ellen Katrine Hætta, har tidligere argumentert for at en desentralisert politiutdanning kan være en vei å gå om man vil rekruttere og holde på flere nordnorske politistudenter.

Slike ordninger er velkjent fra andre profesjonsutdanninger, som sykepleier- og læreryrket. En utredning av en slik ordning også for kommende politifolk, der man legger til rette for at man kan utdanne seg til politi i rimelig nærhet av der man bor, burde ikke være fremmed for dagens regjering.