iTromsø sin «Byen vår» er et spennende prosjekt, og det kommer nok mange flere goder saker fremover. Tromsø er en by med store forskjeller og mange barn vokser opp fattige i byen vår.

Det er viktig å belyse dette for å få folk og makthaverne til å forstå at fattigdom er et reelt problem. Det som ikke er så spennende er å være barn eller ungdom og lese i avisa at du bor i et område avisa beskriver som en drabantby der det er en høy andel fattige barn og mange som mottar sosialhjelp.

Pernille Hjertø har bodd på Stakkevollan i to omganger og har skrevet et innlegg til forsvar for bydelen sin. Foto: Daniel Lilleng

iTromsø maler et dystert bilde av Utsikten og Stakkevollan, noe aviser over hele Norge har en tendens til å gjøre når de skal beskrive områder hvor det bor familier som scorer lavt på levekårsstatistikken. Hvor er sakene som viser det positive med å ha et nabolag med mange forskjellige mennesker og familier? Hvis man vokser opp på Stakkevollan i en fattig familie er man klar over det, man behøver ikke å få vite det av avisen. Det man heller trenger er at noen er interesserte i hvordan livet er bak tallene, hvilke aktiviteter er det der? Hva gjøres for at dette skal være et godt bomiljø?

Jeg har selv bodd på Stakkevollan i to omganger – Først som barn i en flerkulturell familie, i en trangbodd kommunal leilighet og nå som voksen i kjøpt leilighet. Som barn visste jeg at vi hadde lite penger og hvilke konsekvenser det kan få for en familie. Samtidig var det utrolig fint å bo på Stakkevollan, alle bodde i like leiligheter og det var ingen av oss barna som visste hvem som hadde foreldre med doktorgrad eller hvem som hadde foreldre med uføretrygd. Når vi senere flyttet til Gimle, et område med mange eneboliger, var følelsen av utenforskap større og synligere.

Det er en grunn til at jeg og flere andre flytter tilbake til Stakkevollan når vi blir voksne. Den ene siden er selvfølgelig at det å kjøpe leilighet her er billigere enn en del andre steder, men aller mest fordi det er en veldig fin plass å bo for familier. I motsetning til det Dhiblawe sier i iTromsø så er det ikke kun innvandrere på butikken, på bussen eller på fotballbanen – det er en blanding av folk fra alle steder i verden, og alle steder i Norge.

Stakkevollan er en bydel med mange flere muligheter og tilbud enn det som kommer fram i iTromsø sin «Byen vår». Jeg er stolt av å bo et sted hvor barn kan drive med fotball, håndball, basket (og helt sikkert noe mer), hvor det finnes skole og flere barnehager, hvor vi har matbutikk, Ungdomsklubb, egen thailandsk restaurant, fantastisk natur og hvor det ikke nødvendigvis vises på utsiden av huset ditt om familien din er fattig eller ikke. Her har vi Vardeteater på Halloween, konsert i det tomme bassenget (som vi gjerne skulle hatt vann i), popup-kafé og alltid noen for barna å leke med.

Så håper jeg at journalistene i iTromsø etter hvert viser fram mer av Utsikten og Stakkevollan. At de ikke bare kommer hit på en slags fattigdoms-safari og deretter tar første bussen tilbake til de «tryggere» delene av Tromsø. For barna på Stakkevollan fortjener å lese om alt det fine de gjør og det positive som skjer i nabolaget deres. Det er en bydel med utfordringer, men det er også en bydel med et sterkt fellesskap og en bydel for alle slags folk. Og så håper jeg at vi sammen tar tak i fattigdomsproblematikken, denne er reell og rammer familier i alle bydeler i Tromsø.