Frp har i årtier vært partiet som har turt å stille spørsmål ved vedtatte sannheter. Helt siden det het Anders Langes Parti har de bannet i kirka og raljert om hvorfor vi skal betale avgifter på alt mulig, hvorfor vi skal nektes å drikke alkohol, hvorfor vi skal ta imot så mange flyktninger og hvorfor vi må ut med så mye i skatt. Mange av disse har vært helt legitime og relevante spørsmål, som har vært nyttige for samfunnsdebatten.

Også har vi den andre siden av Frp, hvor det bare kastes ut lite funderte visvasutspill om å sende fanger til Bjørnøya, bygge asylmottak i Afrika, legge ned NRK og selge sprit på bensinstasjoner. Eller påstander om at Arbeiderpartiet er mer opptatt av sikkerheten til terrorister enn nordmenns.

Renspikket populistisk vås, som kun er myntet på å oppildne de minst kritiske velgerne – men som jeg mistenker at partiet selv vet ikke helt henger på greip. Man skulle tro at man som regjeringspartner og mangeårig styringsparti i Tromsø kommune ble tvunget til mer fornuftsbaserte forslag, men de evner stadig å overraske med det motsatte.

Fredag smalt Kristoffer Kanestrøm og Bjørn Gunnar Jørgensen til med et løsningsforslag for overskridelsene i helse og omsorg i Tromsø kommune. I stedet for å kreve at man drev denne sektoren like økonomisk som i andre sammenlignbare kommuner, mente de at vi heller burde øke budsjettet.

Både administrasjonssjef Britt Elin Steinveg og avdelingsdirektør for helse og omsorg, Trond Brattland, har vist til statistikk fra ASSS-nettverket som sier at Tromsø har langt høyere kostnader med helse- og omsorgstjenester enn kommuner som Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger og Trondheim. Denne statistikken velger Kanestrøm og Jørgensen bare å avfeie.

I stedet ønsker de å kutte i det som kalles ikke-lovpålagte oppgaver. Ifølge Kanestrøm bør det mest åpenbare være at man fjerner pengestøtten til Hålogaland Teater og Arktisk Filharmoni (tidligere NOSO). «Vi som er friske kan betale for kulturtilbudet selv», sa Kanestrøm til iTromsø 12. april.

Mye av grunnen til at Tromsø har en slik stjerne, både nasjonalt og internasjonalt, er at det er en kulturby med stor K. Vi har TIFF, Bukta, Rakettnatt, Top of the World, Nordlysfestivalen, Blårock, Tvibit, Kulturhuset, Verdensteatret og haugevis med andre aktører som pøser ut spennende tilbud. Det er dette som gjør Tromsø til et langt mer spennende sted både å bo i og dra til enn for eksempel Nordkjosbotn.

Kultur er en vesentlig del av det Tromsø er. Det er på et vis kulturen som drar oss opp fra steinrøysa, gjør oss til reflekterte verdensborgere, om du vil. For de fleste har et yrende kulturliv en verdi i seg selv – noe det er verdt å spandere litt av skattemidlene på. Å tro at man kan drive alt av kultur med kakelotteri og flaskeinnsamling er naivt.

Likevel høres det feil ut for enkelte å bruke penger på kultur, når helse og omsorg sliter. Hytting med neven mot kulturinstitusjoner er en sport Frp har drevet med lenge, og har vært en effektiv måte å få gehør i noen kretser. Særlig er de store kulturinstitusjonene takknemlige skyteskiver – i Tromsø er Hålogaland Teater og Arktisk Filharmoni åpenbare jaktmål.

Et kutt til begge disse ville i utgangspunktet vært logisk for en kulturhater, hadde det bare ikke vært for at forslaget ikke går i hop rent økonomisk. Faktisk vil det føre til langt større underskudd enn det vi har i dag. Om man skulle være totalt imot kultur, og ikke så noen som helst nytte i et teater eller opera- og symfoniorkester, vil det altså fortsatt ikke gi resultatmessig gevinst å gjennomføre forslaget. La oss bare ta det på kalkulatoren.

Tromsø kommune eier 50 prosent av Arktisk Filharmoni, og betaler 8,5 millioner kroner hvert år i støtte dit. Men av disse midlene går 4 millioner rett tilbake i husleie til Kulturhuset, som eies av Tromsø kommune. Arktisk Filharmoni bidrar, ifølge 2018-tall, med 21 millioner kroner i skatter og avgifter for ansatte. Dette er fordelt på de to kommunene Bodø og Tromsø, hvor sistnevnte har 30 av de totalt 50 ansatte.

Vare- og tjenestekjøp fra første leverandørledd er på cirka 33 millioner kroner per år. Dette tallet gjelder også begge byene, men mest drypper igjen på Tromsø. I tillegg kommer alle de ansattes kjøp av varer og tjenester lokalt. På toppen av dette leier Arktisk Filharmoni inn 300–400 frilansere per år – og disse får inntekter som det betales skatt til Tromsø kommune av. En trenger ikke revisorhjelp fra Jan Blomseth for å skjønne at kutt til Arktisk Filharmoni ikke gir mening, alt med mesteparten av finansieringen har ingenting med Tromsø kommune å gjøre.

Staten tilfører landsdelen over 60 millioner kroner i rene penger til kultur, under forutsetning av at de lokale/regionale partene tar sin del (30 prosent til sammen). For hver krone Tromsø kommune bevilger til Arktisk Filharmoni, gir Staten 7 kroner. Den andre foreslåtte kuttposten var Hålogaland Teater.

Her bidrar Tromsø kommune med 7 prosent av det totale budsjettet, hvilket vil si 5,4 millioner kroner. Med sine 49 ansatte bidrar de imidlertid med rundt 15 millioner kroner i skatt til Tromsø kommune. Altså, vi tjener det tredoble av det vi investerer. HT er et spleiselag, hvilket vil si at hvis vi kuttet de 5,4 millionene til HT, vil den øvrige statsstøtten til teateret bortfalle, med det resultat at inntektene det genererer forsvinner.

«Er dere fortsatt like klare for å kutte støtten?», Bjørn Gunnar og Kristoffer. Dere kan være mot kultur så mye dere vil, men de foreslåtte kuttene vil faktisk være med på å rasere kommunen.