Desember og julefeiring kan minne oss på savnet etter venner og familie. Ensomheten kan kjennes ekstra vanskelig på denne tiden av året. Ensomhet kommer i mange ulike former. Man trenger ikke være alene for å føle seg ensom.

Det kan også handle om at man ikke føler man er inkludert i et fellesskap eller at man opplever at man ikke kan betro seg eller dele sine innerste tanker med menneskene man har rundt seg.

Ensomhet trenger ikke være en permanent tilstand, og de fleste av oss, unge som gamle har trolig følt på ensomhet fra tid til annen. 1 av 3 studenter forteller at de ofte er ensomme. Vi vet at eldre personer over 75 år er spesielt risikoutsatt ved ensomhet.

Røde Kors-frivillige i den anonyme chatte- og telefontjenesten Kors på Halsen, forteller om mange ungdommer som er plaget av ensomhet, noe som bekreftes av tall fra Ungdata som beskriver at andelen er økende. Barn og unge forteller at det utenpå virker som de smiler, er glade og har mange venner, men at de innerst inne kjenner på ensomhet.

Det gjør at ensomheten blir ekstra vanskelig å oppdage. Vi i Røde Kors er bekymret for den skjulte ensomheten blant barn og unge. Barn og unge skal slippe å bære på ensomheten alene!

I Tromsø Røde Kors kommer vi i kontakt med mange som føler seg ensomme. Gjennom vårt frivillige tilbud søker vi å redusere ensomhet og øke opplevelsen av å være inkludert og en del av et fellesskap. Dette er den røde tråden i våre omsorgsaktiviteter. Eksempler på dette er Besøkstjenesten som legger til rette for at frivillige kan besøke eldre i sine hjem eller på institusjon.

Røde Kors Ungdom arrangerer til ulike sosiale treff slik som bowlingkveld, halloweenkveld, eksamenskos og skidag. Og Visitortjenestens frivillige besøker innsatte i Tromsø fengsel for å tilby samtaler og redusere ensomheten bak murene.

Vi mener at det å snakke om ensomhet i seg selv også kan bidra til å minske tabuet som mange føler på. Det må legges til rette for samtaler om ensomhet i barnehager, på skolen, på fritidsarenaer, på jobben og hjemme. Vi må tørre å spørre hvordan folk faktisk har det, også nå i juletida.

Min oppfordring til alle som leser dette er: Snakk med naboen, si hei til en du tror er mye alene og hvorfor ikke invitere til en førjulskaffe? Det koster så lite, men kan bety så uendelig mye!