Strømprisen har i disse dager satt ny rekord i deler av Sør-Norge. Vestfold og Telemark, Agder, Rogaland og deler av Vestland har passert 4 kroner per kilowattime. I Midt- og Nord-Norge koster strømmen 2 øre. Forskjellene har aldri vært større. Nordvest i landet kan situasjonen få obskure utslag, med enorme prisgap innen en og samme kommune.

Årsakene til det norske strømsjokket er nå like velkjente som fraværet av enkle løsninger. Lagt sammen med prisøkning på andre varer, rammes mange hardt. Det samme gjør et næringsliv som ikke kom med i regjeringens strømstøtteordning. Nå meldes det flere steder om bedrifter med flytteplaner, med de følger det vil få for lokale arbeidsplasser og skatteinntekter. Fylkesordfører i Vestfold og Telemark, Terje Riis Johansen (Sp), tok fredag til orde for å slå sammen nord og sør til ett kraftmarked

At vi ikke klarer å overføre kraft fra nord til sør, er dårlig ressursforvaltning, det er ressurser på avveier, fastslo Sp-toppen, som bekymrer seg over «bildene av vann som renner over demningene, mens det er så tørt her». Samling av Norge til ett kraftrike er intet nytt tema. Også under et prissjokk i 2010 ble manglende overføringskapasitet mellom nord og sør pekt på som et grunnleggende problem, og at en nødvendig utbygging ville ta rundt ti år og derfor måtte komme i gang.

I 2010 var Riis Johansen energiminister. 12 år senere sier Statnett fortsatt at bygging av nye kraftledninger vil ta rundt ti år. Han kan vel takke seg selv, og her nord får vi takke han og skiftende regjeringer for manglende handlekraft på akkurat dette feltet.

Men vi nordlendinger bør vokte oss for å lene oss på dagens situasjon. Gleden over å leve i verdens strømpris-pustehull kan bli kortvarig. Det trenger slett ikke handle om at politikere og kraftutbyggere får en plutselig fart på ideen om å bygge Norge til ett kraftrike. Det kan fort skyldes en utvikling som er sårt tiltrengt og etterspurt her nord: En skikkelig satsing på grønn industri, med påfølgende arbeidsplasser.

Det er allerede prosjekter i gang, særlig i Nordland, men også Finnmark. I Nord-Norge har vi et kraftoverskudd nå, men det skal trolig ikke mange batteri- og hydrogenfabrikkene til før overskuddet er brukt opp. Når det skjer vil vi nord kanskje befinne oss i den underlige situasjon at det er vi som roper om at kablene snart må bli lagt over Dovre.

Det er derfor viktig at kraftproduksjonen økes i takt med industriutbyggingen, også her nord. Regjeringens varslede havvind-eventyr er ikke noe som kun angår folk sørpå. Nord-Norge må følge med i timen.