Kjære Tromsøs befolkning og folkevalgte. Det har vært en del skriverier og diskusjoner i den senere tids avgjørelser vedrørende økonomien og oppgavene til brannvesenet i Tromsø. Som hovedtillitsvalgt i TBR KF skal vi prøve så godt vi kan å belyse hvorfor vi oppfatter at dette går gale veien.

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen paragraf 1-1 sier at «enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Forskriften skal sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger».

I dag har man systemer for å kartlegge og definere forskjellige risikoer, dette være seg jordskred, snøskred, flom, brann m.m. Når man utarbeider en slik analyse, en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), bruker man forskjellige kilder, for eksempel statistikk, erfaringer og lokale forhold.

Oppgavene til brannvesenet rundt i landet er i dag mange og forskjellige, nettopp på grunn av forskjellige risikobilder. Enkelte brannvesen har funnet ut at de må ha spesielle tjenester for å redusere risikoen for sitt nærmiljø. Trondheim og Oslo har en gruppe som kalles for USAR, deres oppgave er å være spesialister på urbane storskala hendelser. Denne ressursen ble uvurderlig i innsatsen ved ulykken på Gjerdrum, selv om de var på andre siden av landet.

Statistikken tilsier at drukning er en økende trend i Norge. Troms og Finnmark fylke hadde i 2021 den høyeste andelen av drukningsulykker i landet, med hele 13 drukninger. Dette utgjør en risiko for over 5 drukninger per 100.000 innbyggere (tall fra redningsselskapet). Med Tromsø kommune som den største byen i nord med sine 77 399 innbyggere (SSB), vil det statistisk sett si at 4,1 person i Tromsø kommune kan forventes druknet. I samme kommune kan man regne med at 1,5 personer statistisk sett vil omkomme i brann. Trenden er synkende.

Man kan sammenligne røykdykking og redningsdykking i den forstand at for å utføre jobben, må man ha maske med luft for å kunne utføre ønsket jobb. Siden personellet i brannvesenet er satt opp slik at de skal utføre flere oppgaver, så er det ofte samme person som utfører røykdykking og redningsdykking. Da kan man jo si at det er et lite paradoks at de ikke kan bruke verneutstyret de trenger til å utføre den delen tjenesten som har størst sannsynlighet per dags dato for å hjelpe mennesker i livsnød.

Selv om statistikken sier at det oppstår flere branner enn antall personer i drukningsnød, vil risikoen ved brann i de fleste tilfellene være av miljømessige og materielle skader. Da bør man kanskje spørre seg om Tromsø bør avvikle røykdykking som en tjeneste, fordi sjansene for å berge liv i brann er relativt lav i forhold til drukning, og heller bruke pengene på redningsdykking? Som de fleste sikkert nå forstår, er utarbeidelsene av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og brannordninger en kompleks oppgave som SKAL utføres av kvalifiserte fagpersoner (Brann og redningsvesen-forskriften, paragraf 6).

I Tromsø kommunes møte den 15.12.21 vedtok politikerne å endre på beredskapen som brannvesenet skal tilby, dette uten at det hadde en forankring hos brannsjefen eller styret for TBR KF. SV-politiker Gunhild Johansen foreslo en endring i beredskapsnivået til TBR KF. Uten at man har sett eller fått tilgang til forarbeidet til disse endringene vet man ikke om det er fagpersoner som har utarbeidet dette, eller om det er politikernes egne tanker om hva som gir en god beredskap. Det er her tingene begynner å bli skummelt. Hvis en politiker kan fremme forslag som kan ha store konsekvenser for befolkningen, dette uten at disse er kvalitetssikret gjennom fagpersoner, kan man da være trygge på at forslagene er hensiktsmessige og av god kvalitet?

Lederen og resten av styret i Tromsø brann og redning KF som trakk seg, med lang erfaring innenfor drift av private og kommunale selskaper, kunne ikke finne noen tiltak for å forsvarlig trekke ned rammene til TBR KF uten at det ville få konsekvenser for den daglige driften og beredskapsnivået, som er definert av foretakets ROS-analyse og den utarbeidede brannordningen. Det ville bryte lover og forskrift. Det er derfor fullt forståelig at de ikke kan stå inne for de tildelte økonomiske rammene og de nye vedtakene som kommunestyret pålegger foretaket, og har med disse forutsetningene trukket seg fra sine verv.

TBR KF har allerede innledet nedbemanningsprosessen og avvikling av tjenester. Både politisk ledelse og borgerne i Tromsø kommune må ta alvoret inn over seg. Vi håper at kommunestyret klarer å finne bedre tillit til et helt nytt styre, men vedtaket fra desember lagt til grunn, så vil nok heller ikke det nye styret klare å få gull av gråstein.