Norge har aldri delt landegrense med et annet land i Nato. Det er i ferd med å endre seg, når Sverige og Finland onsdag morgen formelt søkte å bli tatt opp som medlemsland. Det vil også ha en betydelig innvirkning på norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Virkningene for særlig Forsvaret kan knapt undervurderes.

«Spillbrettet blir mye større», sier brigader Eystein Kvarving, forsvarssjefens kommunikasjonssjef, til NRK. «Lyngenlinjen», Hærens viktigste forsvarsstrategi i Nord-Norge siden andre verdenskrig, må vurderes på nytt.

Etter Norges inntreden i NATO i 1949 ble det bestemt at kjernen i det norske Forsvaret skulle være Hæren, og det ble vedtatt å etablere seks mobiliseringsbrigader. Tysklandsbrigaden ble sendt til Indre Troms hvor den dannet grunnlaget for en stående brigade, det vi i dag kjenner som Brigade Nord. Disse skulle stoppe russerne i området Signaldalen, Otertind og Storfjorden, eller «holde fortet», til allierte styrker kom til unnsetning.

Troppeforflytning blir en helt annen operasjon, når svenske veier, og ikke minst jernbane, blir tilgjengelig gjennom fellesskapet i Nato. Toget går som kjent til Narvik. Jernbane mellom Finland og Kirkenes havner i et helt nytt lys. Det samme gjelder spørsmålet om hvor styrker skal utplasseres.

Dette kan få store konsekvenser for bataljonene i Indre Troms. Oberstløytnant Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole, sier at det er en mulighet for at tyngdepunktet for forsvarsstyrkene i nord fremover vil bli sett i en nordisk sammenheng, fremfor en norsk, svensk og finsk.

Det innebærer at hærstyrkene på Setermoen, Bardufoss og Skjold kan bli betydelig nedskalert, til fordel for plasseringer i Nord-Sverige eller Nord-Finland. Heier påpeker at våre svenske, og kanskje særlig våre finske naboer, har en betydelig sterkere hær enn Norge, mens vi, med vår enorme kyst, kan få en enda viktigere rolle til havs. Hvorvidt dette vil endres for hvor man ønsker at hovedtyngden av marinen skal ha base, vil også kunne få ny aktualitet. Kanskje ikke Bergen lenger er det mest naturlige stedet nå?

Samtidig som denne dramatisk store endringen finner sted, er det norske stortingspartier som oppfører seg om dette bare er et brettspill på lekerommet. I NRK-programmet Politisk kvarter onsdag morgen, ironisk nok nøyaktig et kvarter før søknadene til Sverige og Finland ble overlevert Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, sitter altså Rødts partileder Bjørnar Moxnes, og Ingrid Fiskaa, SVs utenrikspolitiske talsperson, og sier at Norge bør melde seg ut av Nato.

Et av grepene som da skal tas, om man velger å ta dette på alvor, og det må man jo, er heller å samarbeide med de andre skandinaviske landene – som altså nå er medlem (Danmark) eller ønsker å bli det (Sverige og Finland). Det er knapt så man tror det man hører. Det er all grunn til å tro og håpe at dette er standpunkt som vekker harme og oppgitthet også innad i SV og Rødt.

Det siste vi trenger i mai 2022 er å skape enda mer usikkerhet om Norges forsvarsevne. Et ønske om å melde seg ut av Nato nå er direkte uansvarlig og infantilt prinsippfast.