Årets Arctic Pride er et arrangement som er litt annerledes enn før. Det er det første som arrangeres etter at covid-sanksjoner la en naturlig demper på de to foregående rundene. Etter terrorangrepet og masseskytingen i Oslo i juni sist sommer, som rammet området rundt utestedene London pub, Per på hjørnet og Herr Nilsen Oslo, midt under Pride, er Arctic Pride det første som arrangeres uten restriksjoner og store sikkerhetsoppbud.

Bare det er i seg selv verdt å feire, og ikke minst er det tragiske bakteppet fra i sommer en trist påminnelse om at Pride-kampen ikke er i nærheten av å være ferdig. Det er fortsatt en lang vei igjen.

Året 2022 er også et symbolsk viktig år for denne kampen. 21. april i år var det nøyaktig 50 år siden den helt meningsløse og inhumane § 213 i straffeloven ble opphevet, loven som kriminaliserte såkalt utuktig omgang mellom menn. At dette ble markert med en offentlig beklagelse fra den norske stat var høyst betimelig.

– Jeg beklager at Norge ga uttrykk for at man ikke aksepterte skeiv kjærlighet. Menneskers kjærlighet, sa statsminister Jonas Gahr Støre under en offentlig tilstelning i regjeringens representasjonsbolig på dagen femti år etter. Til tilstelningen hadde han også invitert en rekke veteraner fra homobevegelsen, FRI og representanter fra de skeive miljøene.

– At norske myndigheter straffeforfulgte og dømte disse menneskene er dypt alvorlig. Det samme er skylden og skammen paragrafen påførte dem. Loven førte til at skeive opplevde grov fordømmelse og diskriminering, sa statsministeren videre.

Han kunne godt ha dratt enda mer på, for vi har en lang og mørk historie å vise til, dessverre også den som fulgte etter merkedagen i 1972. Mennesker, av begge kjønn og med homofil legning, har vært forfulgt, diskriminert og påført urettferdig skam av store deler av folket, både på fritiden, i arbeidslivet, i mediene, i sosiale sammenhenger og ikke minst av medlemmer fra sine egne familier. Det er mange som har mye å beklage.

Partnerskapsloven ble ikke vedtatt før 21 år etterpå, men i 1993 fikk fortsatt ikke skeive par gifte seg eller inngå partnerskap i kirken, og de ble fremdeles nektet å adoptere barn. «Stebarnsadopsjon for lesbiske og homofile i registrert partnerskap» ble ikke tillatt før i 2002. Først i 2008 fikk skeive par mulighet til å gifte seg i Norge, altså at det skulle bli lovlig å formalisere et giftermål mellom to mennesker som elsker hverandre.

Homofili som psykisk diagnose ble ikke fjernet av Norsk Psykiatrisk Forening før i år 2000, og fortsatt pågår det en offentlig debatt om hvorvidt såkalt homoterapi skal kunne utøves, altså der skeive skal forsøkes å bli «helbredet» ved bønn. Så vi er overhodet ikke i mål på dette området.

Det som er ekstra flott med Arctic Pride 2022 er at arrangementet særlig søker å inkludere ungdom, ved å jobbe inn mot ungdomsklubber og skoleverket. Nye generasjoner er mye mer tolerante enn for bare kort tid siden, så det går rette veien, om enn saktere enn det burde.

Om et par uker går fotball-VM av stabelen i Qatar, et land der homofili fortsatt er juridisk straffbart, og der FIFA, det internasjonale fotballforbundet, i forkant har bedt nasjonene som skal delta i sluttspillet la være å markere politiske meninger om blant annet dette. La oss håpe at noen likevel trosser dette oppropet.

Denne uken vil regnbueflagget synes godt i Tromsø. Med hele 70 poster på programmet blir årets Arctic Pride en rekordstor feiring av skeiv kjærlighet, solidaritet og mangfold. Det er fortsatt all grunn til å markere det som burde være en selvsagt rettighet – nemlig retten til å kunne være og elske den man vil.