Denne kronikken ble først publisert i VG.
Vi er mange som har fått borrende blikk og kjipe ord slengt etter oss, der vi kommer i bikini, badebukse eller badedrakt.
Foreldre som forteller barna sine at «sånn blir du dersom du spiser så mye is», barn som lager dobbelthake og imiterer deg på vei ut i vannet. Folk som dulter borti hverandre, fniser eller stirrer.
Dette er ikke ukjente historier for tykke folk, og sommeren er høysesong for forakten mange av oss kjenner for egne kropper. Og det er ikke så rart.
Avisene er fulle av kroppsskam, ansatte i helsevesenet har de samme fordommene som folk flest, forskere er ikke nødvendigvis upartiske, sosiale medier renner over av mer eller mindre farlige kroppstrender, myndighetene skriver side opp og side ned om kostnadene ved at alle ikke er like, populærkulturen er full av latterliggjøring av store kropper og familie, venner, bekjente og totalt fremmede legitimerer sin fettforakt ved å skylde på bekymring for helse.
Det er ikke lett å være tykk, og det handler ikke om vekta av kroppen. Snarere handler det om den tyngende vekta av andres meninger.
Det er jo ikke så rart det er tungt å leve når alle kommer med ulike versjoner av samme argument: du er feil. Det er vanskelig å ikke tro på det selv.
Verdens helseorganisasjon skrev i sin rapport om vektstigma i 2017, at vektstigma både er en grunnleggende årsak til helseforskjeller, samt en ekstra byrde som påvirker tykke mennesker utover eventuelle funksjonsnedsettelser den enkelte måtte ha.
Her kommer det også frem at stigmatiseringen den enkelte møter, i likhet med andre stigmatiserte grupper, har betydelige fysiske og psykiske konsekvenser for den enkeltes liv.
Dette inkluderer økt forekomst av depresjon og angst, spiseforstyrrelse og redusert selvtillit. I tillegg kommer det frem at samfunnet generelt har en negativ holdning til tykke, og at helsevesenet forskjellsbehandler.
Vektstigma kan påvirke kvaliteten på omsorgen tykke pasienter mottar, noe som igjen kan føre til dårligere helseutfall og øke risikoen for dødelighet.
Negative holdninger mot tykke pasienter kan altså i verste fall ende med dødsfall.
Enkelte studier slår også fast at vektstigma fører til kronisk sosialt stress, og de skadelige effektene av denne stigmatiseringen resulterer i en 60 % økt risiko for død. Følelser og opplevelser er også empiri, og ved å ikke ta dette på alvor kan det slå hardt ut på dystre statistikker med hardtslående tall.
Motstanderne av denne tankegangen, en tankegang som i bunn og grunn kun handler om å møte sine medmennesker med respekt, mener tykke mennesker kan skylde seg selv, at fettskam er en naturlig og sunn konsekvens av et samfunn som bare blir tykkere og tykkere, og at skam er en god motivasjon.
Forskningen vi har sett viser tvert imot at påføring av skam bare fører til reproduseringer av gamle stereotypier, og ikke minst at enkeltindividet internaliserer disse stereotypiene om seg selv.
Dette konkluderer også Verdens Helseorganisasjon med i sin rapport. Internalisering av skam kan også forårsake skade som dårlig selvrapportert helse og helserelatert livskvalitet, overspising og negativ helseatferd.
Men tilbake til stranda.
På vei til stranda eller bassenget er det mange hindringer. Sitteplasser på offentlig transport kan være for trange, sikkerhetsbeltet på bussen er for kort, det er vanskelig å finne badetøy som passer, man bekymrer seg for hva andre vil synes om en, og må håndtere hånende blikk eller nedsettende kommentarer.
I tillegg har man kanskje gjort andres dårlige holdninger til store kropper til sine egne, og ender opp med å ikke føle at man fortjener å ha en fin opplevelse.
Du tenker kanskje at din «morsomme» kommentar om at noen ser ut som en «strandet hval», eller at store mennesker i alle fall ikke burde ha på seg stripete badedrakt, er uskyldig, men nedsettende kommentarer påvirker alle som hører dem.
Barn lærer at det både er lov å gjøre narr av store mennesker og at de må unngå å bli slik selv, tanken om at noen kropper er bedre enn andre reproduseres, frykten for å bli tjukk øker hos de rundt deg, og den som kommentaren er rettet mot velger kanskje heller å isolere seg i stedet for å utsettes for trakassering på nytt.
Det vi ber om er ganske enkelt at samfunnet bedrer holdningene sine mot tykke kropper, slik at det blir enklere å leve et liv med mening, glede og økt livskvalitet, fritt fra skam.
Til syvende og sist er det holdninger dette handler om. Det er de som blant annet gjør at så mange ikke klarer å slappe av og nyte sommeren, som strengt tatt burde være et minstekrav.
Vi ønsker å se mer mangfold i både kropp, størrelse og variasjon på stranda denne sommeren.
Vi håper du vil bidra til at det blir en trygg og fin opplevelse for alle.