En ny type fattigdom har kommet til Norge. Eldre og andre vanskeligstilte sulter i et av verdens rikeste land. Politikerne snakker om det i debatter og i mediene – men hva gjør de?

I løpet av året som har gått har prisen for mat og strøm økt landet rundt. Flere tar kontakt med hjelpeorganisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon for hjelp. I Norge er frivilligheten stor og viktig for samfunnet vårt. Mange frivillige arbeider natt og dag for å hjelpe de som sliter. Men hva gjør de som sitter ved roret, hva gjør våre folkevalgte?

Er våre folkevalgte verdt den tilliten vi har gitt dem ved å stemme dem inn på Stortinget? Vi bør kunne forvente at det blir tatt tak når vi nå har et stort problem hvor mange sulter, ikke har råd til varme i bolig eller ikke har råd til å feire en jul som de fleste av oss kjenner.

Statsbudsjettet er et stort budsjett med inntekter og utgifter. Inntekter som vi setter på bok og inntekter som skal brukes til det beste for samfunnet i nåtid. Inntektene kommer blant annet fra skatter og avgifter som innbetales av deg, meg og alle gjennom året.

Pensjonistene betaler også skatt av pensjonen sin slik lønnsmottakere gjør. Som eldreombud er jeg opptatt av eldre i dette regnestykket. Vi vet at strømkostnadene øker for vanlige folk og vi vet at staten tjener svært mye på det. Dette kommer ikke vanlige folk til gode.

Nå er det tid for vanlige folk, sa regjeringen da den tiltrådte. Tiden for vanlige folk er forbi, eller rettere sagt, den kom aldri.

For et par dager siden ble det kjent at spanske myndigheter fjerner momsen på basisvarer for å dempe pristrykket for dem som har minst å rutte med.

Her hjemme i Norge er jula allerede over. Kan de norske myndighetene med hånda på hjertet si at de bidro til at både eldre og yngre fikk feire jul med mat i kjøleskapet, uten å fryse i sitt eget hjem og sånn at eldre kanskje også fikk gitt julegaver til barnebarna?

Vi må ikke la politikerne slippe så lett unna med prat og lite handling. Vi kan ikke tillate at våre innbyggere i det nye året sulter og fryser. Alle politiske parti må ta grep. Vi har verken tid eller råd til at de fortsetter å sitte komfortabelt i stolene på Løvebakken og i departementsbygningene og ikke gjør noe med saken om fattigdom i samfunnet vårt.

Vi har ingen å miste på grunn av sult, kulde og fattigdom fordi vi ikke vil eller klarer å gjøre noe med det – i et av verdens rikeste land.

Hvis våre folkevalgte ikke setter i gang tiltak raskt, vil fattigdommen fortsette å øke. Det er uverdig at mange eldre nå verken har kjøpekraft eller levekraft. Dette kan ikke fortsette i det kommende året. Alle bør kunne ha tillit til at våre folkevalgte har den riktige kunnskapen til å ta de riktige politiske beslutningene og iverksetter de riktige tiltakene.

Det er på tide politikerne erstatter sine ord med handlinger. Så langt har de bare vist brutte løfter, maktarroganse og handlingslammelse.

Vi går inn i et nytt år med nye muligheter for våre folkevalgte. Nå er det på høy tid å ta kraftige grep for å unngå større fattigdom inn i 2023.

Med håp om et godt nytt år til alle!