Nord og øst i landet har kvenene levd i fellesskap med andre folkegrupper i uminnelige tider. I dag bor det kvener over hele landet. Den 16. mars feirer vi kvenfolkets dag, en festdag som har vært markert siden 2014. Kvenflagget vaier denne dagen ved rådhus, fylkesbygg, kirker, skoler og universitet over hele landet. Både dagen og flagget er viktige symbol som gjør kvener glade og stolte. Vi er i ferd med å bli synlige i vårt eget hjemland!
Når kvener møtes til feiring er det gjerne med kaffe og kvensk tradisjonsmat, taler, sang, foredrag og kultur. Noen steder feires det kvenske en hel uke med konserter, film, utstillinger og familieaktiviteter. I mars måned er det en fryd å være kven!
Resten av året skal man imidlertid leite lenge for å finne et kvensk språk- eller kulturtilbud. Fornorskningsprosessene rammet kvenene særlig hardt. Landets utdannings- og kulturinstitusjoner har en skrikende mangel på kvenske tilbud. Dette må ses i direkte sammenheng med at kvensk kompetanse sjelden er å finne hos institusjonene.
En kunnskapsøkning om kvenske forhold er på gang, både i samfunnet og innenfor akademia. Ukentlig oppdager nye mennesker sin kvenske familiebakgrunn. For mange blir det en lang reise å finne sine røtter. Det tar tid å oppspore og gjenopprette kunnskap om språk og kultur. Å grave fram familiens og bygdas taushetsbelagte fortellinger kan medføre både gleder og gnisninger.
En av fornorskningens skadevirkninger er at folkegrupper som i tidligere tider levde i fredelig sameksistens er blitt splittet og satt opp mot hverandre. Dette har skadet både familierelasjoner og lokalsamfunn. Negative holdninger forsterkes av mangel på kunnskap. Vi mener det er på høy tid å gjennomføre konkrete tiltak. Vi må gjøre noe med mangelen på kvensk kompetanse og samfunnsmedvirkning. Kvenene må med i fortellingen om Norge!
Det tradisjonelle kvenske området strekker seg over fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Opprinnelig bodde kvenene i Finnmark og Troms, og sørover til midt i Nordland. I dag bor vi over hele landet. De fleste kvener har mistet familiespråket.
Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK) er landets største kvenske interesseorganisasjon. Vi har siden 1987 arbeidet for å styrke kvensk språk og synliggjøre kvenenes historie. Vi vil løfte kvenene som folk, og arbeider med å opplyse politikere og institusjoner om kvenenes demokratiske rettigheter.
Det er et omfattende arbeid, men vi står på fordi vi vet at kvenene bærer en viktig del av Norges fortelling. Vi mener det er på høy tid å anerkjenne de kvenske delene av landets grunnmur. Vi er trygge på at det vil berike fellesskapet og bidra til et sunnere samfunn.
I en undersøkelse gjort av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) kom det i høst fram urovekkende tall. Mer enn nitti prosent av den norske befolkning kan ikke huske å ha lært noe om kvener på skolen. De få som har fått undervisning om kvensk kultur, har lært at kvenene er innvandrere.
Dette er en seiglivet myte. Historiske kilder viser fast kvensk bosetting gjennom mange hundre år. Bofaste kvenske skattebetalere er registrert allerede på 900-tallet. Kvenene var her lenge før Norge ble en nasjonalstat, og det har vært bølger av finskspråklig folkeforflytning gjennom flere århundrer.
Vi mener ikke at det er negativt å være innvandrer. Det finnes mange grunner til at folk må flytte fra et land til et annet, en livserfaring mange har. Kvener er likevel ikke innvandrere i Norge, de fleste av oss har ikke den livserfaringen.
Kvenfolket er kjent for å overvinne språkbarrierer og tilpasse seg samfunnet vi lever i. Kanskje har dette bidratt til å gjøre kvenene usynlige for mange. Vår tilpasningsevne viser likevel en styrke og trygghet vi kan være stolte av. Kvenene har trening i å stå mellom kulturer. Det er en erfaring som kan brukes positivt. Nye perspektiver beriker oss som mennesker og gjør samfunnet vi lever i sterkere og mer imøtekommende. Kanskje kan kveners erfaringer bidra til en dypere forståelse når nye folkegrupper skal finne sin plass i dagens samfunn.
Sannhets- og forsoningskommisjonen skal snart legge fram sitt arbeid om fornorskningens skadevirkninger overfor kvener, samer, norskfinner og skogfinner. Det er viktig at alle gruppene synliggjøres. Det er en utbredt misforståelse at fornorskningen bare rammet samer, og at kun urfolk har kulturelle rettigheter og beskyttelse.
Slik er det ikke. Artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter forplikter Norge å verne minoriteters rett til å utøve sin kultur. Konvensjonen har forrang over norsk lov. Det er interessant at Høyesterettsdommen i Fosen-saken bygger nettopp på artikkel 27. Saken viser at minoriteters rett til kulturutøvelse ikke kan ignoreres.
NKF-RK ser at det er en lang vei å gå før kvener har fått sin rettmessige plass i samfunnet. Vi mener at Norgesistorien må gjennomgås på nytt, basert på den kunnskapen som nå kommer til overflaten. Våre barn og unge har rett til å kjenne til vår flerkulturelle historie!
Kvener har sterke og frodige fortellinger, fantastisk vakker folkemusikk, sterke salmer, morsomme rim og regler, spennende eventyr, utsøkte håndtverkstradisjoner og dyp kunnskap om å leve i balanse med naturen. Å gi plass til det kvenske vil bidra til både tilhørighet, refleksjon, innovasjon, samhandling og utvikling av kunstneriske uttrykk - med andre ord demokratiutvikling og livsglede.
Kvenfolkets dag gir alle en anledning til å lære mer om kvenenes bidrag til fellesskapet: vår kultur, vårt vakre språk og Norges rikholdige historie. Det er bare å søke opp en markering i nærheten av der du bor. Nye kvenske lokallag etableres, og Kvenfolkets dag feires i bygd og by den 16. mars. Du er velkommen til å feire sammen med oss!
Onnee päiväle!