Den siste uken har det stormet rundt oss i Rakettnatt. Hvorfor? Fordi vi ikke klarte å bli enige med Mack om en ny avtale, og vi valgte en annen leverandør.

Denne uken har vært krevende – både for meg personlig og alle som er tilknyttet festivalen. I kommentarfeltene får folk seg til å si de fæleste ting. Det må jeg bare akseptere. Slik er samfunnet vi lever i, og det finnes mange som må tåle mye verre ting enn det som har stått skrevet om meg og festivalen vår denne uken.

Det jeg ikke kan sitte stille og akseptere er meningsartiklene fra begge byens aviser.

En umiddelbar og knallhard konklusjon om hva Rakettnatt er blitt, nå som festivalen ikke har Mack som leverandør. Et regelrett «karakterdrap» på byens største festival.

Vi arrangører lever av publikumsoppslutning og positive assosiasjoner til vår merkevare. En slik unyansert fremstilling har potensielt store konsekvenser for oss.

Det er tydelig at mediene forventer blind patriotisme. Vi skal se forbi realiteter, styrkeforhold og markedssituasjon. Hvis man ikke velger Mack som leverandør, uavhengig av vilkår, så er man ikke lenger en bedrift som jobber for Tromsø. Da har man nemlig vokst seg for stor. Mener virkelig begge byens aviser dette? At det i 2023 skal finnes bedrifter som fortjener å operere i et monopol, først og fremst i kraft av å være nordnorsk. Gjelder dette flere nordnorske merkevarer?

Slik jeg ser det kunne medienes søkelys like gjerne vært på de to mikrobryggeriene som nå får muligheten til å levere på et av Nord-Norges største kulturarrangement. Om noen av avisene hadde lyttet til hva det faktisk betyr å endelig slippe til i et marked de har vært holdt ute av, fremfor å redusere det til «kosmetikk», så ville de ha hørt en historie som forteller om noe annet enn at «Rakettnatt fratrer sin rolle som lokalfestival».

Vi er på en farlig sti om medienes reaksjon på denne saken er en strategi de har tenkt å fortsette med. Hvordan skal da nordnorske gründere som ønsker å utfordre de allerede etablerte merkevarene se for seg at de noen gang skal slippe til. Er ikke Rakettnatt en del av det lokale næringslivet på samme vilkår som Mack? Er ikke Brewyard og Graff det? Fortjener ikke vi medienes respekt?

Behandlingen vi i Rakettnatt har fått i kjølvannet av en helt ordinær reforhandling som ikke førte fram, hører ikke hjemme noen steder. Og i alle fall ikke i en by med Tromsøs store ambisjoner og vyer for utvikling.

Rakettnatt har ingen offentlig støtte. Vi må tjene hver krone som skal brukes for å lage det som er et av Nord-Norges aller største kulturarrangement. Skal vi få til dette i Tromsø, er vi helt avhengige av det gode samarbeidet vi har med lokalt, regionalt og nasjonalt næringsliv. De årene vi ikke klarer å tjene nok er det eierne i Rakettnatt som betaler. Ikke skattebetalerne, som jeg har sett antydet i kommentarfeltene.

Det å lage festival og kulturarrangementer på heltid er ikke bare en jobb, det er en livsstil. Du må stå i det med hele deg for å lykkes. Du må bry deg. Derfor går det inn på meg når verdien av alt det arbeidet vi gjør og det vi ofrer for å kunne lage Rakettnatt hvert år, reduseres til hvilke øl-leverandører vi har. Det er sårt og føles urettferdig. Men jeg står i dette med rak rygg, festivalen har mange gode venner og leverandører som denne uken har gjort det klart for meg hva vi betyr for dem.

Viktigst av alt står jeg i det fordi jeg vet hva Rakettnatt bidrar med til byen, og særlig sentrum. Jeg vet hvilken risiko vi tar hvert år og ikke minst hvilken enorm innsats våre ansatte, vår stab og de frivillige legger ned for byen vår. Den følelsen jeg får når tusenvis av glade publikummere strømmer inn på festivalen er verdt alt.

Rakettnatt har alltid valgt lokalt. Vi har alltid delt med byen og fått av byen, og det skal vi fortsette med.