Den 4. mai hadde iTromsø et intervju med to Høyremedlemmer i kommunestyret med overskriften «I denne kommunestyregruppa er du blant de yngre hvis du ikke har fylt 75». I intervjuet uttalte også leder av Høyres nominasjonskomite at «det er en ambisjon for nominasjonskomiteen å ta ned snittalderen i kommunestyre gruppa.»

Noen dager senere ble også jeg intervjuet av samme journalist. Jeg prøvde da å forklare journalisten hvilke muligheter velgerne har ved å endre på stemmesedlene og derved påvirke alderssammensetingen i en kommunestyregruppe. Dessverre ser det ut til at jeg ikke lyktes med det, og 20. mai hadde politisk redaktør i en leder en negativ omtale av både partiet Høyre og meg som bygger på dette intervjuet.

Ved valget i 2019 hadde Høyre etter innstilling fra nominasjonskomiteen og vedtatt av partiets nominasjonsmøte seks forhandskumulerte kandidater på stemmeseddelen. Det var ordførerkandidat Hans Petter Kvaal (1959), Erlend Svardal Bøe (1992), Sebastian H. Henriksen (1997), Ragnhild B. Nilsen (1996), Vanja Terentieff (1968)  og Bodil R. Larsen (1942).

Da Høyre fikk inn syv medlemmer i kommunestyret, rykket Rolleiv Lind (1941) med 166 personstemmer og 26 slengere fra andre partier opp fra en 21. plass på valglisten og tok denne plassen.

Så forlot Ragnhild B. Nilsen Tromsø fordi hun fikk jobb i Oslo, og Erlend Svardal Bøe fikk plass på Stortinget. Dermed ble det to ledige plasser i Høyres kommunestyregruppe.

Disse to plassene ble besatt av meg (1945) og Anna Amdal Fyhn (1946). Jeg rykket opp med 115 personstemmer og 51 slengere fra en 27. plass på valglisten, mens Anna Amdal Fyhn rykket opp fra en 12. plass på valglisten med 141 personstemmer og 18 slengere.

At to personer i tyveårene forlot kommunestyregruppa, mens velgerne endret på stemmesedlene og ga slengere, førte altså til at det i kommunestyregrupppa ble fire litt eldre medlemmer.

De som har «skylden» for at det ble slik, er med andre ord velgerne og at to av de yngre og dyktige medlemmene av gruppa fikk arbeid i Oslo.

Så noen ord om politisk redaktørs leder 20. mai «Høyres hest ligner et gammelt øk».

Her starter hun med å påstå at det er flukt fra Høyres gruppe, «hvor halvparten er født under krigen» og hvor diskusjonene er noe ørkesløse». Da vi selvsagt har varamedlemmer fra ulike aldersgrupper med på gruppemøtene, kan jeg forsikre henne om at diskusjonene er langt fra ørkesløse. Og det er heller ikke noen flukt fra gruppa, snarere tvert imot.

Ellers er jeg glad for at redaktøren er enig med meg i at det er legitimt «at også eldre innbyggere bør være representert i kommunens øverste maktorgan». Jeg vil her minne om at det i Tromsø finnes vel 10.000 pensjonister.

Ellers påstår redaktøren at jeg har lite pent å si om Anne-Berit Figenschau. Det forstår jeg ikke da jeg i intervjuet sa at hun er kvinne og godt kjent i Tromsø. Underforstått at hun kunne være en egnet kandidat til førsteplassen på Høyres stemmeseddel ved neste valg.

Så vil jeg informere om litt Høyre-historie. Da Erlend Rian trakk seg fra politikken i 1995 etter 16 år som en populær ordfører for hele byen, var jeg med blant de i partiet som gikk inn for at vi skulle satse på Alvhild Yttergard som partiets ordførerkandidat. Hun var da kjent i byen som «Mamma basket» og hadde gjort en solid jobb som varaordfører og sekretær for Erlend Rian i hans siste periode som ordfører.

Valget av henne var en suksess og i samarbeid med de borgerlige partiene ble hun valgt som den første kvinnelige  ordføreren i Tromsø.  Det viste seg da at mange i byen hadde vanskelig for å forholde seg til en kvinnelig ordfører, men Yttergard sto rakrygget i striden og fullførte sin ordførerperiode med glans.

Hennes ordførergjerning åpnet opp for den neste kvinnelige ordføreren, Kristin Røymo,  som fikk en langt enklere jobb som ordfører.

Jeg tar med dette for å understreke at jeg selvsagt vil støtte Figenschau dersom hun blir Høyres ordførerkandidat etter at Yttergard hadde overbevist skeptikerne om at også kvinner kan gjøre en utmerket jobb i ordførerstolen.

Til slutt viser redaktøren til at jeg ikke har noen ordførerkandidat fra egne rekker. Det har jeg nok, men det er det eventuelt nominasjonskomiteen som skal få vite – ikke iTromsø.

Til slutt vil jeg her benytte anledningen til å nevne at sist jeg var omtalt i en leder i iTromsø, ble jeg anklaget for å være en av «Høyres gamle, lettkrenka grinebitere» fordi jeg påtalte at det ikke burde henge et oljeflekket norsk flagg på flaggstangen utenfor en av kommunens eldste bygninger. Dessuten mente jeg at kunstjippoet med å sette kasser opp på statuene til Roald Amundsen og general Fleischer, var høyst upassende.

Jeg fikk mange positive tilbakemeldinger på dette fra personer i ulike partier til tross for innholdet i lederen vel ga uttrykk for at iTromsø støttet disse handlingene.