Regjeringen har lovet det, men blir det slik? Fordi veldig mye har skjedd i ettertid når det gjelder et fylkes grenser mot en farlig fiende. Ingenting er som det var før. Man kan slett ikke stole på Russland lenger. I hvert fall ikke et Russland som har demokrati og NATO-våpen rettet mot seg.
I nord har vi en liten grense mot dette landet som de russiske myndighetene sier de ikke legger stor vekt på. I dag sier de at det ikke er et prioritert område for dem, men hvor lenge gjelder det? I krigen mot Ukraina har de sagt meget, men det er blitt lite av tilbaketrekningene deres. I sør og øst holder de på å bombe folk tilbake til steinalderen. Boligblokker blir sønderknust og folk drepes som om dette var en borgerkrig. Det er de blodigste krigene. De må ta Mariupol for å skape sammenheng i erobringene sine.
Nå ser vi at andre land skaper nye militære tradisjoner ved at de nærmer seg NATO. De vil inn i en forsvarsallianse som også har artikkel fem i atlanterhavstraktaten om gjensidig bistand med seg. De vil ha solidaritet og et forsvar som kan medføre at NATO må gripe inn om noe aggressivt kan skje med deres forhold til Russland.
Dette gjør at folk i Finland og Sverige skjelver ved tanken på at den største militærmakten i Europa vurderer deres situasjon. Skal vi angripe dem eller ikke? Skal vi etablere uavhengige republikker eller ikke? Dette gjelder kanskje Estland, Latvia eller Litauen også. I dag er det ikke usannsynlig at både Sverige og Finland går inn i NATO.
Alliansen har aldri hatt slik kø på utsiden av seg før. Det kan ha å gjøre med at man har sett seg lei på USAs misbruk av alliansen i bombinger rundt om i verden. Libya var kanskje det verste en kunne finne. Superstjerners-generalen Gaddafi ble funnet i et avløpsrør under en vei og avlivet, for deretter å bli stilt ut til beskuelse for lokalbefolkningen av sine mordere.
Saken er nå at det overordnede målet for militært samarbeide er annerledes i forhold til slik det var for en tid tilbake. Russland er blitt en usikker brikke i det utenrikspolitiske samarbeidet. Vi kan ikke stole på det som kommer fra Putin eller andre i ledelsen der. De sier ofte en ting, men gjør noe helt annet.
Finnmark ble engang i tiden befridd av russere. De jaget tyskerne ut av landet under krigen, og led store tap. Mange bygget en sympati overfor Russland på dette. Slik skaffet landet seg mange venner i nord. I dag er dessverre det mellomfolkelige samarbeidet lagt på is. Frode Berg-saken overskygger det meste på dette området. Det tar tid å gjenoppbygge den tilliten som før var der mellom folkene
Folketallet i Sør- Varanger har nå ti prosent russere boende der. Det kommer også ukrainere dit. Det gjør at man ser ekstra nøye på hvordan situasjonen er. Faktum er at den propagandaen som den russiske ledelsen bruker for å sikre seg støtte for borgerkrigen sin har stor støtte i alle de tre fjernsynskanalene som Putin har kontroll på.
I dag kan han skryte av 85 prosent oppslutning om at det bor narkomane nynazister i Ukraina. Han bruker samme språk som Hitler gjorde når de tok over både Polen og Østerrike under verdenskrigen. Han blir trodd fordi få ser annet enn hans egen propaganda.
Derfor har vi nå en situasjon som er annerledes enn den var før. I dag er Finnmark alene om å holde tilbake en russisk militær trussel. Vi klarer neppe å holde et invasjonsforsøk mot Finnmark tilbake. NATO kommer ikke tidsnok hit til å slå tilbake et angrep fra den Røde Arme, om de ruller inn for å skape en slags buffer mot NATO.
Det var en gang betydelige vurderinger om de ville trekke styrkene sine ut av landsdelen under siste verdenskrig. Norge meldte seg inn i NATO i 1949 og etterpå har både SV og Rødt forsøkt å avskaffe det. De vil heller ha en såkalt nordisk forsvarsallianse som veldig få tror virker. Einar Gerhardsen ville kanskje dit, men noen andre ville det annerledes og vi meldte oss inn. Heldigvis.
Har denne nye situasjonen gjort noe med vår forståelse av den internasjonale situasjonen eller har den ikke det? Er man like sikker på at Finnmark skal bestå som eget fylke som man var tidligere? Våre politikere, ikke Senterpartiet, må svare på dette. Dette gjelder både ordføreren i Tromsø og det gjelder også Cecilie Myrseth Ap).
Er dere sikker på at dere har valgt rett når dere bruker ørene og øynene for NATO i 2022? Dere skal ifølge Jonas Gahr Støre bruke sansene deres. Er dere der eller lar dere det tynt befolkete Finnmark stå alene mot Den Røde Arme?