Det er ILO-konvensjon nr. 169 som ble ratifisert for over 30 år siden, ikke FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

I lederartikkelen «Billig og useriøst av Frp-lederen» publisert i nettavisa til iTromsø i går 13. mars, stilles det med god grunn spørsmål ved Frp-leder Sylvi Listhaugs motiv for forslaget om å trekke Norge fra internasjonale konvensjoner som beskytter urfolks og minoriteters rettigheter.

Nederst i lederartikkelen skrives det at det er over 30 år siden Norge ratifiserte FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og med det gjorde den førende for norsk lovgivning. Videre heter det at «i den første utgaven av denne lederen sto det at det er drøyt 50 år siden Norge ratifiserte konvensjonen. Det medfører ikke riktighet og er rettet opp».

Her blander iTromsø sin gode redaktør kortene: Norge ratifiserte FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter 5. mai 1972, noe som nettopp er drøyt 50 år tilbake i tid.

At det her hersker en viss forvirring om dette er imidlertid ikke overraskende. For det er ved flere anledninger i riksmedia hevdet at årsaken til at en enstemmig Høyesterett i 2021 fant at konsesjonsvedtaket for vindkraft på Fosen er ugyldig, er at det krenket ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, også omtalt som «urfolkskonvensjonen». Det kan her vises til innslag med politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Studio 2 i NRK 1. mars og en lignende sak med politisk kommentator i NRK Tone Sofie Aglen i Dagsrevyen 6. mars. Noe av det sammen blir følgelig også gjentatt av Sylvi Listhaug på landsstyremøtet det vises til i lederartikkelen.

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk ble ratifisert av Norge for over 30 år siden, nærmere bestemt 20. juni 1990. Den er som påpekt av Fjellheim og Aglen, ikke ratifisert av våre naboland Sverige og Finland. Men det er altså ikke denne konvensjonen Høyesterett baserer sin enstemmige storkammerdom i Fosen-saken på.

For ordens skyld tas det også med at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som er en generell menneskerettskonvensjon med tilslutning fra 173 av verdens stater, ble gjort til norsk lov med forrang fremfor annen lovgivning da menneskerettsloven ble vedtatt og trådte i kraft 21. mai 1999.