Folketallet i Nord-Norge går kraftig tilbake. Det har flere årsaker. Men at arbeidsplasser og inntekt er grunnleggende for at folk skal bo her, kan det ikke herske tvil om. Den fantastiske lønnsomheta til lakseoppdrett i nord har ikke hindret tilbakegangen. Hvorfor, må man spørre seg?

Tre fjerdedeler av laksen blir solgt hel, rund uten videre bearbeiding. Følgelig gir dette kvantumet på over 800 millioner kilo ingen arbeidsplasser i videreforedling.

I villfisknæringa, der mesteparten av fisken både fiskes og landes i nord, står det ikke mye bedre til. Per oktober i år tilsvarer eksporten av rundfryst, ubearbeidet torsk 84 prosent av torskefangsten til havfiskeflåten inkludert trålerne. Det vil si 86 av 102 tusen tonn eksporteres uten bearbeiding på land.

At det i det hele finnes en bearbeidingsindustri i Norge, kan en takke kystflåten for. Det må tilføyes at en stadig større del av de større fartøyene i kystflåten også fryser sine fangster om bord.

Inntjeninga i havfiskeflåten er så høy at mange nå tar til orde for skattlegging av ressursrenta, det vil si retten til å fiske. Hittil har politikken vært at ressursrenta skal tas ut i form av aktivitet på kysten. Men hva når fisken ikke lenger gir aktivitet? Og hva med at trålerne er de aller mest miljøfiendtlige fiskefartøyene, både på grunn av sine høye CO₂-utslipp og påvirkningen av sjøbunnen.

Etter mitt skjønn er ressursrenteskatt ikke ei god løsning. Det kan ikke være ønskelig å lage klienter av befolkninga langs kysten. Det må være bedre å skape verdier av den fantastiske fisken som svømmer utenfor kysten vår. Dersom fisken kommer på land fersk og med god kvalitet vil den skape sysselsetting og bosetting. Det kan skje helt uten slike privilegier som oppdrett har.

Det er på høy tid at spesielt Vedum finner fram de lovnadene som SP ga i siste valgkamp, både for partiets egen del, men spesielt for at det fortsatt skal bo mennesker i Nord-Norge. Om han bøyer seg for laksenæringas trusler, vil det være fullstendig uakseptabelt. Siden de større oppdretterne enda ikke har brydd seg med å sende inn høringssvar, satser de tydeligvis på full seier.

Med en kraftig nedgang i torskekvotene til neste år vil vi produsenter og våre ansatte få det tøffere enn på minst ti år. Like lite som tidligere, har vi nå noe håp om å true oss til et møte med den sittende finansministeren. Det virker som det er glemt at i 1814 ble det bestemt i Grunnloven at adelsskapet i Norge skulle avskaffes.